LUKE 4: Respekt til deg som tørr å være annerledes
Det er snart åtte milliarder mennesker i verden, det er rom til å være sær.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Du er på fest, det nærmer seg midnatt og kveldens klimaks er udiskutabelt rundt hjørnet. Plutselig setter noen på Bohemian Rhapsody og klimakset er nådd.
Det synges i kor. Skuldre senkes. Inkassovarslene i postkassa og personlige utfordringer glemmes i en utopisk følelse av gruppetilhørighet, felleskap og glede.
Men der sitter det en, som jeg-personen i en Knut Hamsun roman. Vedkommende føler en indre uro, en fremmedgjørelse av seg selv i sosialt selskap, et ubehag man ikke ønsker på sin verste fiende.
Ja, jeg overdriver. Men er det virkelig bare jeg som føler meg ukomfortabel i disse situasjonene? Et falskt smil og litt småmimikk for å ikke virke som en kjip, overlegen og sær faen.
Og kanskje man oppleves som en sær faen, det er ikke meningen.
Freddy Mercury er en ufattelig dyktig vokalist, det er ikke poenget. Jeg blir gjerne også med på allsang (helst Sweet Caroline) det er heller ikke poenget. Poenget er disse superklisjéene som har vært gjort utallige ganger før. Skal vi prøve på noe nytt?
Du har utvilsomt alternativ og unik musikksmak som har en Queen-låt på lista mellom all russemusikken. Jeg er også sikker på at Moncler-jakka, de raske shadesa og den hvite Swix-trøya du har på deg er av god kvalitet.
Instagramstories av morgenutsikt på hytta med minimalistisk font og Kanye Wests «Good Morning» i bakgrunnen har også av høyeste grad visuell integritet.
Vi er snart åtte milliarder mennesker i verden. Samfunnet skriker etter mangfold.
Skill deg ut!
Dagens populærkultur er et resultat av de som har turt å skille seg ut. Fra Elvis til Bob Dylan, Jim Morrison til David Bowie, Janis Joplin til Amy Winehouse. Dette er alle banebrytende personligheter i hver sin tid som har vært med på å forme vår kultur.
Du skal heldigvis slippe å gå rundt på gata med slengbuksene til Elvis eller ansiktsmalingen til Aladdin Sane. Men ikke vær redd for å gjøre noe som er unikt og definerende for deg.
Respekt og kudos til dere som skaper mangfold! Om det er å gå i fargerike klær, eller om du hører på obskur musikk. Om du diskuterer anime på Reddit eller går på cosplay-linje på folkehøgskole. Om du heier på Burnley eller Stoke over Liverpool eller United. Om du velger Android over Apple … eller nei, shit. Der går grensen.
En gang ble jeg kastet av en fotballbane fordi en gjeng fra katedralskolen hadde booket den til å spille rumpeldunk. Og vet du hva? Jeg støtter det 100%.
