En åpen dør med lite gjennomtrekk av studenter

Mange opplever at saker knyttet til NAV, Lånekassen eller klage på eksamenskarakter kan være krevende å navigere i. På HVL finnes det et gratis tilbud for dem som trenger veiledning.

I moderne og lyse lokaler, med kaffe og småkaker på bordet, holder Bergen Uavhengige Sosialrådgivning (BUS) til: Et gratis rådgivningstilbud drevet av andreårs sosionomstudenter. 

Tilbudet er åpent for alle, og gir hjelp med alt fra NAV og Lånekassen til boligproblemer og generelle hverdagsutfordringer. Selv om tjenesten er studentdrevet, er det likevel studentene som sjeldnest banker på døra.

– Studenter har vi faktisk ikke så mye av. Det er kanskje den gruppen vi når minst, sier Amanda Skjolddal Steen (20), sosionomstudent og rådgiver i BUS.

Når systemet ikke strekker til

En gjenganger blant dem som oppsøker BUS er personer som har falt mellom stolene i velferdssystemet. Mange kommer fordi de ikke får tilstrekkelig hjelp andre steder, ofte etter det de selv opplever som dårlig saksbehandling.

– Dersom NAV hadde gjort jobben sin, hadde vi nok ikke vært her, mener Steen.

Mye av arbeidet handler likevel ikke om store juridiske spørsmål, men om å forklare og rydde opp i komplisert byråkrati.

– Mange kommer med papirer og spør: «Hva er det egentlig som står her?», forteller kollega Hedda Vatn (23).

Studentene uteblir

Til tross for at BUS er studentdrevet, er det hovedsakelig voksne og eldre som benytter seg av tilbudet. Mange av brukerne har vært i kontakt med BUS i flere år, noen helt tilbake til 2016.

– Vi har flere klienter som har gått her lenge, og som anbefaler oss videre til venner og bekjente, kan Steen fortelle.

Likevel er kollegaene enige om det de opplever som et paradoks: nemlig at studenter i så liten grad benytter seg av tilbudet, selv om mange av problemstillingene BUS jobber med er svært relevante for studenter.

– Vi har hjulpet med saker som gjelder Lånekassen, bolig, økonomi og livskriser. Hvis man stryker på eksamen og er «dritsur» på skolen, kan man komme hit og få luftet det også, sier Vatn.

Ifølge rådgiverne handler det ikke nødvendigvis om at tilbudet er utilgjengelig for studentene, men at mange studenter ikke vet hva BUS kan hjelpe til med. De tror også at det kan oppleves som uvant å snakke med noen på samme alder om personlige problemer.

– Også tror jeg det er en del som føler at de burde klare ting på egenhånd, legger Steen til.

Økonomiske utfordringer

BUS har likevel forsøkt å gjøre seg synlig i studentmiljøet. I fjor stod nemlig tilbudet i fare for å bli lagt ned på grunn av manglende finansiering, noe som kulminerte i «Redd BUS»-kampanjen.

– På et tidspunkt var vi nesten nødt til å legge ned fordi vi ikke hadde nok penger, forklarer Steen.

– Har dere gjort nok for å gjøre dere synlige blant studentene?

– Vi har masse plakater rundt om på skolen, og vi har stått på stand på skolen, svarer Steen.

Inntil videre har dette imidlertid ikke gitt uttelling: De opplever fortsatt at de fleste studenter ikke kjenner til hva BUS faktisk kan tilby.

Døra er åpen 

BUS har begrensede åpningstider, hvor hvert team kun har et par timer til rådighet hver uke. De kan derfor ikke ta inn alle saker, men opplever sjelden lange ventelister.

– Vi prioriterer saker som haster, slik som klagefrister. Folk har imidlertid forståelse for at ting kan ta litt tid, forteller Vatn.

Samtidig erkjenner hun at det finnes saker de skulle ønske de kunne gjort mer med.

– Vi møter mange som faller mellom stolene. Da er det frustrerende å ikke ha mer makt i systemet.

Til tross for utfordringene er begge tydelige på én ting: BUS er et tilbud de ønsker at flere studenter skal bruke.

– Dette er ment å være et lavterskeltilbud. Man trenger ikke vite nøyaktig hva man trenger hjelp med for å ta kontakt, avslutter Steen.

Rådgivernes budskap er enkelt: Døra er åpen – også for studenter som tror de «ikke har det ille nok».