Valget i Serbia: Studenter stiller mot staten

Søndag 25. oktober er det valg i Serbia. Der stiller Studentlisten (SL) mot det nåværende partiet, Serbias Progressive Parti (SNS).

Hvorfor skjer dette? Jo, vi må tilbake til november 2024. 

1. november 2024 stod landets innbyggere overfor en ulykke. En del av et helt nyrenovert jernbanebygg i byen Novi Sad kollapset og tok livet av 16 mennesker. Ulykken ble sett på som et symbol på statlig ansvarsløshet og omfattende korrupsjon, ifølge Aftenposten. Av mange ble ulykken også omtalt som starten for studentopprøret som har foregått siden. 

SNS har sittet ved makten siden 2012. Regjeringen har i denne 14 år lange perioden stått overfor mange anklager om grov korrupsjon, politisk overvåking og sterk misbruk av makt.

Akademisk frihet under press

I starten av oktober arrangerte Inter University Centre Dubrovnik (IUC) konferansen en demokrati- og akademisk frihetskonferanse, i Kroatia. Ett av målene med konferansen var å fremme perspektiver og refleksjoner rundt akademisk frihet, fra studenter og unge mennesker. Der deltok serbiske studenter, som i dag på bakgrunn av opprøret sitter i eksil. 

Hans Egil Offerdal var med å arrangere konferansen i Kroatia. Han arbeider som internasjonal rådgiver ved Universitetet i Bergen, men uttaler seg som rådgiver i IUC i denne saken.

– Akademisk frihet er under press over hele verden. Vi ser at flere og flere regjeringer, både demokratiske og autokratiske, i økende grad går inn og detaljkontroller hva universitetene skal forske på og undervise i, sier Offerdal. 

– Som studentene på konferansen sa det: «Akademisk frihet er en forutsetning for frie og demokratiske samfunn».

En bevegelse som skiller seg ut

En annen som var på konferansen i Kroatia er historiker og tidligere UiB-professor, Astri Andresen. Hun sitter i eksekutivkomiteen for IUC. 

– Studentenes fortellinger om hva som utløste deres engasjement etter ulykken i Novi Sad, og hvordan de har arbeidet for å fremme kritikk av regjeringen, har gjort inntrykk. Det samme gjelder fortellingene om hvordan myndighetene har møtt dem med sterke represalier, forteller hun. 

Hun mener denne bevegelsen skiller seg ut i forhold til tidligere slike bevegelser på flere ulike områder. 

– Det er jo ikke uvanlig at studenter protesterer, men sammenlignet med mange tidligere protestbevegelser i Europa, utmerker denne seg med varigheten og byggingen av allianser både i og utenfor akademia.

– Har historisk gått i front i kampen for rettigheter

Organisasjonen Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) har siden begynnelsen av opprøret i 2024 engasjert seg aktivt og gått ut med tydelig støtte til de serbiske studentene, ifølge SAIH sin nettside. 

- Studenter har historisk gått i front i kampen for rettigheter. Det ser vi igjen i Serbia, hvor studentene har mobilisert store deler av befolkningen i kampen mot korrupsjon og maktmisbruk, sier nestleder i SAIH, Nicole Becerra Vivanco. 

– Hvorfor velger studentene å ikke lene seg på voksne eller andre myndigheter? 

– Hvorfor skulle studentene lent seg på myndighetene, når det er nettopp deres handlinger de protesterer mot? Jeg tror rett og slett mange av studentene har mistet tilliten til at de som sitter med makta kommer til å ta tak i problemet. Da gir det veldig mening at de prøver å ta tak i det selv, konkluderer Vivanco. 

– Hva slags konsekvenser et slikt opprør kan påføre studentene?

– I Serbia har studenter blitt slått og arrestert, og noen har også mistet studentstatusen sin som følge av protestene. 

– Det er ganske brutalt å ikke få fullføre utdanningen sin fordi man engasjerer seg politisk. Universitetene skal være et sted hvor studenter kan stille de gode kritiske spørsmålene og utfordre status quo, ikke bli straffet for og når de gjør det.