Studielivet med barn: Møt Jesper 27 år senere

Høsten 1998 intervjuet Studvest studentforeldrene Camilla Normann Justnes og Pål Edward Raw Aspeslåen om deres nye tilskudd Jesper på ett år. Utfordringene knyttet til å håndtere både studielivet og småbarnslivet samtidig er et evig aktuelt tema.

I den tid saken var skrevet var oppfatningen at det var så mange støtteordninger for foreldre at det nærmest lønte seg å få barn for studentene. Ifølge Camilla Justnes var ikke dette tilfellet den gang:

– De siste månedene har vi nesten ikke hatt råd til annet enn å sitte inne, fortalte hun. 

Tilværelsen som forelder kan virke fremmed for de fleste studenter som bruker mesteparten av tiden sin på lesesalen og på byens uteliv.  

Hva skjedde med Jesper?

– Akkurat nå skriver jeg forordene mine på masteroppgaven som skal leveres imorgen.

Det sier den nå oppvokste Jesper Justnes over telefonen – 27 år etter at foreldrene hans ble intervjuet av Studvest om hvordan studentlivet med barn var. 

Vi hørte med Jesper om hvordan det egentlig var å ha studentforeldre.

– Det har egentlig vært veldig kjekt på mange måter. Det jeg husker fra da jeg var barn setter jeg pris på i dag. Da jeg var yngre hadde jeg ikke noen særlig formening om at foreldrene mine var så veldig unge. Jeg tenkte at det var helt vanlig.

Justnes tenker tilbake på minnene fra barndommen: 

– Jeg har mange minner fra da faren min jobbet i barnehage, at han alltid var veldig aktiv og var ute og gjorde ting. Det har sikkert mye med at han var så ung, fortsetter han.

Å ha unge foreldre kan være veldig positivt, ifølge Justnes.

– Jeg tenker på moren min – at hun er så kul og ikke så typisk gammel på et vis. Det er vel slikt jeg har lagt merke til, når foreldrene til kjæresten min nærmer seg 70 år.

– Og da slår det meg at ja, de er ganske unge, forteller han.

Du må ha orden i sysakene

– Jeg holder på å legge en baby, forteller Nora Loland Braa over telefonen.

Braa forteller at man blir en svært rutinert student av å ha barn i studietiden.

– Det er en fordel å ha en åtte-til-tre hverdag. Så satser jeg aldri på å måtte jobbe på kvelden. Målet mitt er å få gjort unna alt jeg trenger. Du får fortsatt de sosiale fordelene av å være student, du kan lese med de andre på dagen, forteller hun.

Braa undres over sine medstudenters fascinasjon over at hun er mor, for henne er det helt naturlig.

– Folk blir veldig imponert når jeg sier at jeg er mamma. Jeg føler jo egentlig ikke det er så veldig imponerende, men det er egentlig bare den reaksjonen jeg møter.

Livet som mor er ikke helt uten utfordringer. Et sykt barn kan snu opp ned på dagen – også på uønskede tidspunkt.

– Til vanlig er det egentlig ikke noe problem, fordi jeg har et så fritt studie. Går jeg glipp av en forelesning så kan jeg få notater av noen andre. Det var en eksamensperiode hele familien hadde omgangssyke på innleveringsdagen og da tenkte jeg «vet du hva, nå får jeg bare være ferdig» og leverte det jeg hadde skrevet.

Det krever også god økonomisk sans å være studentforelder.

– Jeg opplever at det går veldig fint. Men nå har jeg aldri vært student uten barn, så jeg må forholde meg til det. Vi kan ikke bruke mye penger på tull, forteller hun.

Braa er positiv og kan anbefale å bli studentforelder.

– Hvis du er klar for å få barn og tenker at du må bli ferdig med studiet først, så tenker jeg at nei, det må du ikke. Det du ikke får igjen økonomisk, får du igjen i tiden du får med barnet. 

– Jeg tror ikke det er for alle

Sofie Hystad går barnehagelærerstudiet på Høgskulen på Vestlandet (HVL), men ulikt de fleste andre studentene, er hun mor til datteren Johanna på samme tid. Hun deler ansvaret med mannen sin Isak Hystad, som også studerer på HVL.

Hystad forteller at det er masse læring, men også utfordringer som kommer med livet som forelder:

– Jeg har lært mye om økonomi og det som har med barn å gjøre. Jeg har også lært at man må lete etter informasjon, du må grave litt og litt etter det du trenger. Noen steder er det kanskje ikke informasjon i det hele tatt.

Det er lett å tro at det sosiale livet påvirkes av å få barn, men Hystad har en annen opplevelse.

– Det sosiale livet har ikke blitt så påvirket, jeg har egentlig fått flere venner. Samtidig har jeg også fått flere relasjoner til folk som er i samme situasjon som oss.

Hystad forteller at hun ikke har opplevd fordommer på fest, tvert imot har hun mottatt forståelse.

– Min opplevelse er at folk egentlig er veldig støttende. Jeg opplevde ikke at jeg ble påvirket til å måtte drikke.

På spørsmål om foreldrelivet virkelig er mulig for alle studenter som ønsker det, svarer Hystad at svaret er komplekst: 

– Jeg tror ikke det er for alle. Det er mange faktorer som spiller inn i forhold til barnehageplass, om du har familie rundt deg, er du alenemor og så videre. Jeg vil likevel si at hvis man har økonomien til det og lyst til det, så kan det anbefales. Har du ikke råd eller en bolig som passer for et barn å vokse opp i, ville jeg ventet. Jeg klarer ikke å gi et klart ja eller nei.

Tilbudet er der, men hvor er etterspørselen?

Utenfor Sammen sin barnehage i Jekteviken ved Juridisk fakultet blir vi møtt av et knippe barn fra barnehagen som klargjør seg for dagens utflukt. Her møter vi Sjur Selsvik, styreleder i Sammen, for å snakke om studentforeldrene i Bergen.

Sammen har en rekke tjenester spesielt rettet mot studenter med barn.

– Det er studentbarnehagene og familieleilighetene Sammen tilbyr. Vi har blant annet mer fleksible åpningstider og eksamensgaranti dersom foreldrene har eksamen, forteller han.

Selsvik legger til at det er mulig for foreldrene å låne barnehagenes lokaler for å feire bursdager.

– Det er ikke alltid det enkleste å få til i en hybel, forteller han humoristisk.

Siden 2011 har antall plasser i studentbarnehager falt fra 5056 til 3429 i 2023, ifølge delrapporten til Fødselstallsutvalget. Samtidig har andelen barn av studenter i studentbarnehagene falt fra omtrent 70 til 40 prosent. 

Også Sammen har opplevd denne nedgangen, forteller Selsvik:

– I dag er det mange av barna i barnehagene som ikke har studentforeldre. Det er også mange foreldre som har vært studenter, men som nå er i arbeid og fortsatt har sine barn i barnehagen.

Utviklingen har også endret prioriteringene deres. Behovet for nye familieboliger i boligporteføljen har avtatt. 

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har økt og er i dag 30,2 år, ifølge utvalgets delrapport. Utviklingen har skjedd samtidig som at studentforeldrene har fått bedre tjenester og ytterligere økonomiske ytelser. 

Selsvik tror svaret på hvorfor færre studenter får barn er komplekst. 

– Hvis jeg hadde svaret på det, så tror jeg statsministeren ville ringt og bedt om tips. Det er en veldig vanskelig problemstilling. Denne delrapporten har foreslått økte ytelser til studenter med barn, så jeg tror det kan være en økonomisk barriere. Samtidig er det mer vanlig i dag å få barn senere i livet.

Selsvik må tenke seg om en stund, før han svarer på om han kjenner noen studentforeldre.

– Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen studenter som har barn, men jeg kjenner noen relativt nyeksaminerte som har barn, forteller han avslutningsvis.