Ane Brun er tilbake

Det har gått seks år siden artisten sist hadde et nyskrevet album, i «I Thought We Were The Same» venter ikke de store følelsene eller elektropopen, men heller en mellomting.

TILLIT: Ane Brun synger om tillit i mellommenneskelige relasjoner i sitt nyeste album
Publisert

«I Thought We Were The Same»

Ane Brun

Utgitt 6. november

Karakter: Svak B

Tematikken kommer tydelig frem med låten «Two in This Story» som er relaterbar og aktuell i det moderne samfunnet. «Was it connection really, or was it just a feeling, an illusion?» spør Brun. Her synger hun om tillit og svik i mellommenneskelige relasjoner, å undre seg over hvor man har noen, og å slite med å skille det ekte fra det uekte. 

Selv setter Brun også tillitstematikken i en større kontekst med tanke på KI. Hvem har vel ikke opplevd å sveipe gjennom Instagram-reels, og ta seg selv i å undre om videoen du nettopp så var KI-generert eller virkelig. Hvem har vel ikke på samme måte tatt seg selv i å se tilbake på relasjoner og undre hva som var oppriktig og ikke. 

Fornyet, men ikke nyskapende

Jeg møter dette mer elektroniske lydbildet med noe skepsis. Ane Bruns sangstemme har en urkraft over seg, og i blant virker det som at den må vike til fordel for et mer radiopop-aktig lydbilde. 

Låten «Can We Go Back» leker med en mer eksperimentell stemning, men er ikke helt det man kommer tilbake til Ane Brun for. Det er når Röyksopp kommer på banen i låten «Eat the fruit» at teknopop elementene fungerer på sitt beste.

Lyrikken er abstrakt og åpner for at lytteren skal finne sin egen tolkning og måte å relatere på. Samtidig er det noe ved lyrikken og den ofte litt repetitive oppbygningen, som truer med å gi albumet en generisk kvalitet. 

Albumet viser seg på sitt sterkeste med låtene «How Can I Hold Your Hand» og «Lean into the Wind». Her forekommer et mer naturlig, velfungerende samspill mellom det teknologiske lydbildet og den gode, gamle vokalen som fremdeles får skinne. 

Ane Brun er kjent for sine akustiske coverlåter, og med det hennes evne til å utgravere den emosjonelle kjernen i kjente låter. Derfor skulle man fort ønske at man satt igjen med enda dypere inntrykk etter å ha lyttet til hennes nyeste album. 

«Reevaluating You» er den låten som kommer nærmest i å røre ved hjerteroten slik Bruns såre coverlåter gjerne gjør. Det er en låt som hadde passet seg ypperlig i serien «Hjem til jul» skulle hovedpersonen Johanne fått hjertet sitt knust atter en gang. Den er sår, vakker og tankefull, helt frem til sluttens høytopplesning. Denne trekker lytteren ut av innlevelsen, og oppleves som noe overforklarende. 

Undertegnede tar seg selv i å lengte tilbake til Bruns 21 år gamle album «A Temporary Dive». All respekt for viljen til å gjenoppfinne seg selv, men det var nok de mer akustiske, melankolske låtene Brun briljerte mest. Albumet har nettopp det som savnes i det nyeste: Mer særpreg, emosjonell intensitet og konkret lyrikk. 

Det er likevel en håpefull og oppløftende stemning over «I Thought We Were The Same». I albumet finner du ikke nødvendigvis din nye gråtelåt, heller ikke din nye elektropop danselåt. Du finner en mellomting, som kan være oppløftende, trøstende, fin og relaterbar. 

Ane Brun overgår kanskje ikke seg selv med sitt nye album – men det skal jo veldig mye til.