Da hybel ble for dyrt kjøpte Lucie seilbåt

En kjølig og klar ettermiddag svaier et fargespill av flagg på de langstrakte mastene i Damsgårdssundet. Når man beveger seg langs kaien fanges blikket på båtinteriører fylt av lenestoler, potteplanter og tyrkiske tepper.

Blant båtansamlingen finnes det en blåstripet perle med et vennlig ansikt på dekk. Lucie Franssen (22) er geofysikkstudent ved Universitetet i Bergen (UiB) og fordyper seg passende nok i oseanografi, som hun selv beskriver som; «læren om havstrømmer og sånt». 

Fra kollektiv til havneplass

Hun inviterer oss om bord og vi trer inn i den smale nedgangsluken. Plutselig er vi i en hjemmekoselig lugar på størrelse med en liten studenthybel. Vi slår oss til rette ovenfor hverandre på det lille spisebordet.

– Hvor fikk du ideen om å flytte hit fra?

– Jeg har drevet med seiling i ti år, og det var egentlig alltid en idé at jeg hadde lyst til å kjøpe meg en båt og bo i den mens jeg studerte. Tanken var å bo i kollektiv i et par år først.

– Da jeg fikk studieplass i Bergen begynte jeg å se på hybler. Etter et par uker var jeg sånn: «Herregud, det er altfor dyrt». Da tenkte jeg: «Fuck det her, dette gidder jeg ikke».

Hun forteller at jakten fra hybel til båt var en prosess som ikke var ferdig ved semesterstart. Derfor bodde hun først hos noen familievenner i Åsane, samtidig som søken etter den perfekte båten fortsatte.

– Jeg hadde annonser ute på Finn og Facebook. Jeg ville finne en båt som ikke trengte altfor mye arbeid.

Til slutt fant hun seilbåten «Juvelen» i Asker.

– Jeg dro på seiltur midt i semesteret for å hente den, forteller hun.

Kalde stormnetter og mye vedlikehold

Starten på båtlivet var ikke fullt så romantisk som idéen. Franssen forteller om en brutal første vinter på vannet.

– Det var sykt kaldt, og det blåste hele tiden. Det var helt forferdelig, sier hun.

Båten er delvis isolert og masten drar inn kulde. Det er heller ikke innebygd varme, som betyr at kulden må forebygges på andre måter.

– Jeg har panelovn og parafinvarmer, men den er litt nede akkurat nå. 

– I vinter var det ikke akkurat badstue her inne. Jeg pleide å gå rundt med tre ullgensere samtidig.

Som båteier er det også nødvendig å være aktsom. Mye av det man tar for gitt i en hybel må man være oppmerksom på i båt

– Hvis en fortøyning ryker, må man opp og fikse det. Under stormen «Amy» røk en bjelke på brygga. Hver gang jeg hører rare lyder om natten nå, blir jeg litt stresset.

– Siden det er en gammel båt, lekker den litt. Med tiden slites også skroggjennomføringene ut. Når de ryker, kommer det vann inn og i verste fall synker båten.

For Franssen kjennes vedlikeholdsstresset aller sterkest i eksamensperioden.

– I eksamensperioden følte jeg at andre bare måtte stresse med matte, mens jeg måtte stresse med både matte og båt, sier Franssen med et smil om munnen.

– Har du angret på valget?

– Når jeg ligger våken om natten og det blåser som faen ute, tenker jeg noen ganger: «Hvorfor i helvete har jeg valgt dette her?»

Men kjærligheten for livet på vannet er sterkere enn vinden. Hun forteller at, tross utfordringene, ønsker hun ikke å gi opp med det første.

– Jeg er veldig glad i denne båten og har ikke lyst til å selge henne!

Drømmen om et annerledes studentliv

Livet i havnen har også bydd på en fin overraskelse – et godt sosialt fellesskap.

– Det er veldig hyggelige folk her, man møter dem hele tiden på brygga eller ved badet. Det er noen pensjonister som bor i båten ved siden av, og hver gang jeg går ut av båten vinker de til meg.

Franssens pratsomme personlighet har tilbudt flere goder enn bare koselig småprat. Befolkningen i havnen er mer enn bare gode samtalepartnere, de er også drevne sjøfolk med teft for å hjelpe en nyinnflyttet student.

– Folk her er veldig hjelpsomme. Hvis jeg har spørsmål om treverk eller elektriske ting, så er det alltid noen som kan hjelpe.

Båtens navn, «Iseå» er oversatt fra det franske hissez haut, «hiv og hoi» og representerer at prosjektet handler om mer enn bare et sted å bo.

Hun har ingen planer om å forlate båtlivet med det første. Tvert imot drømmer hun allerede om hvor båten skal ta henne videre.

– Jeg har veldig lyst til å seile til Shetland. Og så vil jeg veldig gjerne inn i Sognefjorden og rundt på Vestlandet.

For Franssen representerer båten mer enn bare et sted å bo. Den representerer frihet, eventyrlyst og et ønske om å utforske verdens ukjente kroker. Mest av alt er dette en mulighet til å leve litt annerledes enn alle andre.

– Om 20 år er det mye kulere å se tilbake på at man har bodd i en seilbåt enn i hybel eller kollektiv.