Hele student-Bergen på hjemmefest hos Kakkmaddafakka

På fredag var det igjen tid for den årlige avslutningen av fadderuken med Hallaien festivalen på Bergenhus festning. På programmet sto Ari Bajgora og Bergens-bandet Kakkmaddafakka, og de la opp til en ordentlig folkefest!

Kakkmaddafakka  

Festivalen hoppes, bokstavelig talt, i gang med Kakkmaddafakka. Inn hopper Stian Sævig, Axel og Pål Vindenes, til sangen «Touching», og publikum strømmer til. Derimot virker det som om faddergruppene enda er på vei, enn så lenge er det langt ifra full brakke, men det setter ingen stopper for den gode stemninga. Kakkmaddafakka sin musikk er åpenbart lett å digge og danse til. Både band og vokaler er gode, og det er tydelig at både publikum og gjengen på scenen har det gøy!

Aldri «Forever alone» i Bergen

Det er likevel tydelig at publikum venter på spesielt en ting, selveste kjenningsmelodien til studentlivet i Bergen – «Forever alone». Med god grunn sparer de det beste til slutt, området fylles opp av festklare folk og stemningen kan minne om en ordentlig god hjemmefest med alle Bergens nye studenter. Her må jeg innrømme at jeg måtte gi etter og ta av meg anmelder-hatten litt, for å så stige ned fra tribunen og selv ta del i den gode stemninga nede i mengden. 

Annet enn «Forever alone», og andre store hits som «Restless» og «Runaway Girl», dabber dessverre allsangen av til tider, og sangene imellom blir for enstonig og sammenhengene. Likevel er publikum lett å gire opp igjen ved hjelp av et cover av Gala sin «Freed from desire», som igjen kjører i gang en allsang, mens armene vaier i luften. Gruppa har god kontakt med publikum og er selv med på folkefesten med innslag av en gitarsolo og en entusiasme som ender med at ikke bare én, men tre av medlemmene kaster skjorta. 

Ari Bajgora

Publikum er nå både fullkomment og varme i trøya i det Ari Bajgora inntrer scenen, og stemningen gir et godt utgangspunkt for atter mer dans og allsang. Opptredenen starter med låta «Løsningsorienterte», med seg på scenen har han Andrew Murray og Jonatan Brox, som spiller ulike trommer, trompet og tuba, hvor sistnevnte også har vokaler i låta «Stjernestøv». I tillegg til dette har de den energiske trommisen Vincent Makosir med på laget. 

Et skinnende band

For meg var samspillet mellom Bajgora og band medlemmene høydepunktet av konserten, og Bajgora lar virkelig bandet skinne. Det danses og det lekes med instrumenter på scenen, samtidig som de har god kontakt med publikum. Samarbeidet er en fest å se på, og det er åpenbart at dette er like morsomt for både publikum, Bajgora og bandet! 

Til sammenligning med Kakkmadafakka kan det sies at det var hakket mer respons fra publikum hos Ari Bajgora. Med en godt variert settliste med hitter som «Situasjon», «Utested» og «Hvis jeg kunne fly», var det gjennomgående allsang og god stemning i publikum. 

Alt i alt var stemningen på topp både på scenen og i publikum både hos Kakkmadafakka og Ari Bajgora. Enten man er en tilhenger av musikken eller ei er det umulig å ikke danse med. Jeg melder med dette at Hallaien nok en gang ble en god slutt på fadderuken og en enda bedre start på det kommende semesteret!