Har du hørt om studentprestene? – Vi tilbyr støtte på en annen måte

I dag er det én måned siden du ble dumpa av kjæresten din, og i det gule lyset fra Casio-klokken din ser du tiden lyse 02:44. Du har egentlig forelesning morgenen etter, men har bestemt deg for å droppe den, slik som alle andre forelesninger den siste måneden. Du kan ikke huske å ha følt deg så kjip, noensinne.

Du velger derfor å oppsøke Sammen for å kunne snakke med noen, men de forteller deg at ventetiden er på fire uker. Hva skal du gjøre nå? 

Noen velger å oppsøke studentprestene i Bergen, for å snakke om alt fra kjærlighetssorg, eksamensstress og ensomhet til bibelvers.

– Folk kommer hit for relasjoner som er vanskelige, slik som angst, sorg og ensomhet. Det er egentlig et ganske bredt spekter, forteller studentprest Marie Gullborg Grindheim ved UiB. 

 Hun understreker at det som blir tatt opp, ofte ikke har noe med tro å gjøre.

– Folk kommer ikke nødvendigvis for å snakke om tro, de kommer ofte for å snakke om hvordan det er å være seg selv.  

Studentomsorg

Studentprestene er et landsdekkende tilbud tilgjengelig for alle studenter, uavhengig av livssyn. Den norske kirke finansierer ordningen, mens studieinstitusjonene i hver by legger til rette for tilbudet. 

Samtalene er gratis, og det er lagt opp til at terskelen skal være lav for å ta kontakt. Studvest møter Bergens eneste studentprest på loftet i Harald Hårfagres gate 1, i smørøyet av der mange av Bergens studentene holder til.

– Hva er formålet med studentprestene?

– Å vise omsorg for hele studentens liv. Vi vil bidra til at det skal være greiere å være en student, ved å være til stede for folk. 

Samtalepartner som ikke setter merkelapp

En rykende fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser at nær én av tre i befolkningen har psykiske plager, og for kvinner i alderen 18-29 er dette tallet på over 50 prosent.

Det er også en økning i nye diagnostiseringer for unge, for eksempel rapporterer FHI en henholdsvis tre- og femdobling i antall nye ADHD- og autismediagnoser blant unge kvinner siden 2010. 

Men kan studentprestene tilby noe unikt i dagens systematiserte helsetilbud?

Ifølge Grindheim tilbyr de støtte på en annen måte.

 – Psykologen hjelper folk gjennom å gi dem verktøy for å håndtere psykiske plager. Jeg prøver ikke å hjelpe noen med å behandle angsten sin. 

– Vi tilbyr støtte på en annen måte. Jeg har kompetanse med å snakke med folk om hvordan det er å være deg akkurat nå. Jeg prøver å stille gode spørsmål, skape nye tanker og hjelpe folk å se forskjellige alternativ. 

Her er det noe mer løst og fritt, tanken er å være til stede for folk, forteller presten med et lett smil. 

Grindheim forteller også om fordelen ved å være et tilbud utenfor helsevesenet.

– Noen setter veldig pris på at vi ikke har journal. Det er ingen som kan finne igjen hva noen har snakket med meg om, eller at de i det hele tatt har vært her.

I tillegg mener Grindheim det er noen fordeler ved å være prest. 

– Jeg har det kristne perspektivet med meg, og det vet folk. Mange troende kan synes det er vanskelig å snakke om ting når psykologen ikke tror på Gud. I tillegg kan jeg hjelpe med kontroversielle spørsmål, som for eksempel rundt det å være kristen og skeiv. Noen snakker også om sorg, og tenker det da er naturlig å snakke med en prest. 

Før var de to, nå er det bare én

Da Studvest skrev om studentprestene i 2023, var de to i fast stilling og hadde rundt 150 henvendelser i året. Når Studvest igjen snakker med studentprestene 9. april i år, er situasjonen en annen. Etter at kollegaen sluttet høsten 2025, har Grindheim stått alene i stillingen. Tross redusert kapasitet opplever ikke Grindheim nødvendigvis færre samtaler.

– Jeg har hatt rundt 100 samtaler siden høstsemesteret, så jeg føler jeg har hatt en personlig stigning siden 2023. Samtidig har det ikke vært like god mulighet til å være ute på campus, stå på stand med vafler og gjøre oss mer synlige, fordi det har vært mer å gjøre, forklarer hun. 

Samtalen er det viktigste

Studentpresten opplever at mange som kommer allerede har vært i kontakt med helsevesenet. 

– Ofte er ikke jeg den første de snakker med. De kan ha vært hos psykolog, fastlege eller spesialhelsetjenesten. Noen kommer også samtidig som de venter på psykologtime hos Sammen Psykisk Helse. 

I en e-post til Studvest beskriver Sammen Psykisk Helse seg selv som et lavterskel, behovsstyrt tilbud innenfor en kort tidsramme. I snitt får de fleste fem timer hos en psykolog, og ved behov for mer oppfølgning er det vanlig å henvise til andre deler av helsetjenesten. 

I motsetning til det kortsiktige og behandlingsrettede tilbudet til Sammen Psykiske Helse har ikke studentprestene en fast grense på hvor mange samtaler man kan ha.

– Noen har brukt opp de fem timene de har fått av Sammen, men ønsker fremdeles å ha noen å snakke med. Det er ikke slik at du ikke får komme igjen hos oss etter fem timer. Hos oss kan du komme flere ganger for å prate, og det er helt i orden, forteller en ivrig studentprest. 

Likevel er Grindheim tydelig på rollen hun har:

– Jeg ser ikke på oss som en erstatning, men som et supplement til det helsevesenet kan tilby. Selv om vi tilbyr støtte på en annen måte så er det jo fremdeles en samtale. Hos oss blir man sett og hørt, og man får noen å tenke høyt sammen med. 

Kontrast mellom tilbudene

Sammen Psykisk Helse forteller at den korttidsbehandling de tilbyr ikke er like omfattende som andre i helsetjenesten.

– Hos noen aktører angis løp på 15 til 20 timer som korttidsbehandling. I vår sammenheng ville det vært et langt løp godt utover våre vanlige rammer, forteller leder av psykologtjenesten i Sammen, Øystein Sandsven. 

Sammen tilbyr også annen hjelp enn samtale med psykolog. Blant annet kan studenter delta på kurs og gruppebehandling, samt få nettbasert selvhjelp. 

Parallelt med et voksende institusjonalisert psykisk helsevesen og en økende diagnostisert befolkning representerer studentprestene en annen form for støtte, preget av samtale og nestekjærlighet. Hvem vet hvilken form for støtte som kan kurere den pinende kjærlighetssorgen din?