Et mareritt av en helg!

Et kvart århundre som småbarnsforeldre kan knekke selv det mest vellykkede ekteskap. 

Da gjelder det å minne hverandre på hvorfor man ble kjærester i utgangspunktet. Mine foreldre har funnet løsningen. I ny og ne reiser de alene på utflukt, gjerne til solfylte strøk med uendelig tilgang på drinker. 

Jeg, som hele livet har jobbet for å unngå å ende opp som skilsmissebarn, har tillatt mine foreldre å dra på slike romanseturer. 

Det er det nå slutt på. 

Som om det ikke er ille nok at de etterlater meg og min lillebror hjemme alene, har de nå åpnet opp huset for gjester. 

Rettere sagt tre menn, hvorav to av dem er ukjente for familien. Alle klare for å nyte en helg i Bergen med øl og barnefri. 

I stuen min.

For ordens skyld: Jeg valgte selv å bo hjemme mitt første studieår for å spare penger. 

Likevel, jeg hadde gledelig tatt opp studielån for å slippe å sitte barnevakt for fire menn (inkludert min bror), mens mine foreldre trøkker i seg belgisk vaffel i Brussel. 

I en allerede stressende eksamensperiode, er det jeg som må bruke verdifull tid på å vaske og rydde, ikke mine foreldre. 

Nå må du ikke tro jeg er en egoist. Jeg har i utgangspunktet ingenting imot å låne ut huset til gjester. Men tre menn?

Jeg bor allerede med to eksemplarer av arten. Det er krevende nok.

Alle mine fordommer ble denne helgen bekreftet.

TV-stuen ble brått gjort om til en mancave. Kosekroken ble byttet ut med lukten av mannesvette og kebab. 

Mitt organiserte kjøleskap var plutselig langt fra organisert lenger. 

Og doen måtte skrubbes. Å trekke i snoren er tydeligvis ikke noe som faller menn inn. 

Så hva nå? 

Det er mulig jeg var uheldig med gjestene, men denne helgen har fått meg til å tenke. Er det virkelig slik menn lever livene sine? 

En ting er i hvert fall sikkert: Jeg må flytte ut! Så om du har et ledig rom, send meg en melding. 

Plis! 

#Student-søker-bolig #kun-jentekollektiv-interessant