Foreslo kutt i støtte: – Usikkerhet om fremtidig drift 

– Vi ble overrasket, nesten sjokkert. Et slikt kutt ville gått hardt utover driften vår, sier Agathe Steen, daglig leder i Jussformidlingen.

Da regjeringen tidligere i høst la frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2026, ble det foreslått et kutt på 20 prosent i støtteordningen for gratis rettshjelp. 

– Når støtteordningen svekkes, går det direkte utover dem som trenger oss mest, sier Steen.

De hjelper blant annet unge og studenter som ikke har råd til advokat, og som heller ikke kvalifiserer til gratis rettshjelp. De behandlet 5865 saker i 2024, hvor temaer som husleie, arbeidsrett og kontraktsproblemer er typiske henvendelser fra studenter. 

– I disse situasjonene er juridisk hjelp avgjørende, opplyser Steen. 

– Mange studenter kommer til oss fordi de står i alvorlige konflikter med utleier eller arbeidsgiver. Hvis de mister hjelpen, står de ofte helt alene, forteller saksbehandler Maya Møller.

1500 personer uten hjelp

Beregningene organisasjonen gjorde etter kuttforslaget illustrerer alvorligheten. Basert på tidligere tildelinger ville Jussformidlingen trolig måtte kutte fem til åtte stillinger, opplyser de til Studvest.

– Med åtte færre stillinger ville om lag 1500 saker falt bort. Det tilsvarer 1500 personer som ville stått uten hjelp, sier Steen.

Kuttet ville gått utover sårbare grupper, slik som personer som står i fare for å miste boligen, studenter truet med utkastelse eller arbeidstakere som ikke får lønn.

– Mange av våre klienter sier rett ut at uten oss ville de bare gitt opp, sier Steen.

Husleiesaker utgjør en stor del av henvendelsene Jussformidlingen får fra studenter, særlig i sommermånedene når kontrakter inngås og konflikter oppstår.

– Et av de første tilbudene vi måtte ha kuttet, ville vært sommeråpen telefonlinje. Den brukes mye av studenter som trenger rask juridisk vurdering når de skal signere leiekontrakt eller blir kastet ut midt i sommerferien, sier Møller.

Mener tilbudets betydning undervurderes

Steen reagerer på forslaget om kutt og understreker hvor viktig tilbudet er for personer som ikke har råd til advokat. 

– Det er litt urovekkende at dette dukker opp igjen og igjen. Det virker som politikerne ikke forstår hvor mye rettshjelp betyr for folk som ikke har råd til advokat, sier Steen.

Møller mener dette svekker rettssikkerheten.

– En ting er hva du har krav på i loven. En annen ting er å faktisk klare å håndheve den retten. Det ville vært veldig mye vanskeligere uten hjelp.

Kuttet ble reversert, men usikkerheten består

I det endelige statsbudsjettet ble kuttet reversert etter press fra rettshjelpstiltak over hele landet. Men Jussformidlingen mener den stadig tilbakevendende kampen om budsjettet skaper stor usikkerhet.

– Når denne problemstillingen dukker opp gang på gang, skaper det usikkerhet rundt den langsiktige utviklingen av Jussformidlingen. Det gjør det vanskelig å planlegge mer enn ett år av gangen, sier Steen.

Usikkerheten påvirker også rekrutteringen av nye saksbehandlere.

– Mange jobber her tilnærmet frivillig og motiveres av å hjelpe andre. Men det er vanskelig å tiltrekke seg nok frivillige når driften virker usikker, sier Steen.

Både Steen og Møller understreker at diskusjonen om statsbudsjett og prosenter til slutt handler om noe langt større:

– Dette handler om ekte mennesker i vanskelige situasjoner. Kuttene ville rammet dem som allerede står i sårbare posisjoner.