Hvorfor gikk vi fra stramme bukser til stramme hestehaler?

Du kjenner typen: Lululemon treningssettet, vannflasken som forteller når hun skal drikke og håret gredd bak i en stram, elegant midtstilt hestehale. «Slick-backen» har dominert hårmoten i det som føles ut som en evighet, og det er ikke bare jus-jentene som frarøver hodebunnen oksygen. Selv de kule jentene med tjukke øreringer og bleknede øyenbryn sveiser hårstråene sine fast hver morgen. 

Nå er tiden kommet for å erklære trenden død.   

Jeg har sett disse finkjemmede frisyrene i lang tid, og bedt på mine knær om at de skal forsvinne. Spesielt etter at jeg selv lot hårsekkene mine lide under denne torturlooken. Ikke bare er den smertefull å bære, men å løsne frisyren kaster meg tilbake til badet, ni år gammel, hvor jeg pustende og pesende dro av meg skinnyjeansene og frigjorde det rosa lårfettet etter SFO. 

Da fikk håret derimot puste, med «messy-bunen» som den store inspirasjonen. Dagens situasjon gjør meg nostalgisk etter We♡it-æraen og youtube-vloggernes gullalder. Jeg savner å rote til sveisen og trekke ut lokker fra dotten for å se ut som Alisha Marie. Vi lærte jo leksen av skinnyjeansene. Så hvorfor byttet vi ut stramme bukser med stramme hestehaler? 

Joda, jeg skjønner appellen. Man vil se ut som en «model off-duty». Men uten proff styling og velsignede gener blir man ikke Hailey Bieber, men Simen Velle før Sylvi Listhaug klippet av ham hestehalen. 

Er den blankpolerte hodebunnen ment som et bærbart speil for venninner? Eller handler det om et dypere kontrollbehov – et desperat forsøk på å temme ethvert babyhår? Kanskje fungerer hårproduktene som insektspray? 

Uansett, det er oktober – vepsen er død! Nå må vi kaste både hårsprayen og geleen, og la hodebunnen puste igjen!