Nå blir det vanskeligere å lure seg unna
Fra 2027 vil det ikke bare være en skriftlig masteroppgave studentene på NHH må gjennom for å si seg ferdig. Prorektor peker på KI, mens studentene reagerer på at kullene får ulike regler.
Lesesalene er proppfulle, man må løpe for å få plass i biblioteket, og på toppen av det hele har ledelsen på NHH nå gjort en markant endring som vil påvirke avgangsstudenter ved NHH i lang tid.
– Utgangspunktet er utviklingen av KI-verktøy, sier prorektor for utdanning, Steffen Juranek.
Fra 1. januar 2027 innfører Norges Handelshøyskole (NHH) justerende muntlig forsvar på masteroppgaven. Fristen for innlevering av den skriftlige oppgaven er også flyttet fra 1. juni til 15. mai.
Juranek forklarer at det blir vanskeligere å vite hvor mye av en skriftlig oppgave som gjenspeiler studentens egen kompetanse. Samtidig kjenner han ikke til en eneste bekreftet sak med KI-juks på NHH.
– Men vi må ikke være naive heller, sier han.
– Et kvalitetsstempel
Johanne-Marie Haanes, som har ansvar for studentpolitikk, er enig med Juranek.
– Jeg er veldig positiv. Jeg tror det gir oss et kvalitetsstempel, spesielt når vi har vært en av de få institusjonene som ikke har hatt en muntlig forsvaring av masteroppgaven, sier hun.
I tillegg peker hun på en mistenkelig høy karakterinflasjon på NHH de siste årene og usikkerhet rundt om det har vært studentenes egne verk.
– Vi har hatt en veldig stor andel som har fått A på master.
Hun viser til mistanker om at oppgaver ikke er skrevet av studentene selv.
– Flere professorer fikk inn flere masteroppgaver som vekket sterk mistanke om KI-bruk, men uten at man kunne bevise det. Man begynte å stille spørsmål som: "Har studentene virkelig skrevet dette?". Nå får vi en mulighet til å forsvare vårt eget arbeid, sier Haanes.
Hun mener at masteroppgaven har vært et svakt punkt på NHH.
– Det er jo nok den største ikke-kontrollerte eksamensformen vi har.
Hun tror ordningen også påvirker hvordan studentene jobber.
– Man vil dytte folk i riktig retning, sier hun.
Ulike regler for likt kull
Innføringen av den nye ordningen gjør derimot forskjell på 2027-kullet. De som skriver masteroppgaven denne høsten slipper unna, mens de som venter et semester må forsvare den. En av dem som skriver master til våren er Fredrik Andreas Kolberg-Pettersen (24). Han er derimot ikke negativ til en muntlig forsvaring.
– Jeg synes det var litt merkelig at det ikke var sånn fra før av. Mitt førsteinntrykk var at det sikkert var lurt at de fikk inn det, sier han.
Han peker også på KI-utviklingen som en mulig faktor.
– Man har jo tullet med i noen år nå at Claude kan skrive masteroppgaven. Det tror jeg ledelsen på NHH og næringslivet er innforstått med.
Han er ikke bekymret for at gruppen hans får ulik karakter.
– For oss spesifikt tror jeg at det kommer til å gå greit, for vi er ganske jevne muntlig. Men man kan se for seg flere situasjoner hvor det kan slå litt skjevt ut. Hvis det er noen som er gode på det tekniske og ikke så gode til å snakke, sier han.
Selv om 2027-kullet nå blir behandlet ulikt, mener prorektor Juranek at det er på høy tid med en endring.
– Hovedgrunnen er at vi ikke ville vente. Utviklingen innen KI går bare raskere, sier Juranek.
Mer ressurskrevende
Prorektoren sier at den muntlige forsvaringen i utgangspunktet er mer ressurskrevende. Veilederne må sette av tid og koordinere. Likevel mener han det er verdt det.
– Vi snakker her om 30 studiepoeng. Det er en fjerdedel av mastergraden.
Han tror den viktigste effekten av ordningen er hvordan studentene skriver.
– Når man skriver, og etterpå skal det bli et muntlig forsvar, har man en mer bevisst holdning til arbeidet, sier han.
Utvalget og klageretten
Fredag 6. november la regjeringens KI-utvalg, ledet av Anders Malthe-Sørenssen, fram sin rapport. Utvalget anbefaler flere eksamener under tilsyn, og at hjemmeeksamen fases ut.
Juranek mener anbefalingene støtter NHHs linje. Han forstår det slik at utvalget ikke foreslår endringer i selve masteroppgaven. NHH har også lovet mer informasjon i løpet av november.
Har du fått med deg dette?
-
Det absurde talkshowet fenget publikum
Haakon Kjellbergnes og Marius Adelsten sitt show «Da vi styrtet Bergen» ble en kveld med absurd humor, uventede innslag og flere overraskelser.
-
Ane Brun er tilbake
Det har gått seks år siden artisten sist hadde et nyskrevet album, i «I Thought We Were The Same» venter ikke de store følelsene eller elektropopen, men heller en mellomting.
-
Budsjettforslaget til Studentparlamentet: Vil bruke 73.000 kroner på opplæring
Mesteparten av pengene til opplæring går til hytteturer for Studentparlamentet. – Helt essensielt, mener leder av Studentparlamentet Fillip Rønning Jakobsen.
-
Utsegner om Holocaust: ei fagleg og etisk vurdering
Utsegnene frå professor Stephan Sander-Faes om Holocaust er ikkje foreinlege med dei faglege og etiske standardane som må gjelde for historisk forsking, undervisning og rettleiing ved eit universitet.
-
UiB-professor benekter historiske fakta om Holocaust
Professor i historie Stephan Sander-Faes omtaler fremstillinger av andre verdenskrig som «en overflod av løgner».