– Nå skal vi virkelig slå på stortromma

– Der oppe skal orkesteret sitte, revysjef Arman Andreas Lange peker opp på scenen som prydes av lysanlegg verdig en Zara Larsson-konsert. 

Lange og assisterende revysjef Malin Haneberg viser oss rundt i aulaen på Norges handelshøyskole NHH. Stemningen er ambivalent, ikke rart når det kun er to uker før premiere.

Hallen har fått det midlertidige navnet «Au-land». Her ble det holdt innflyttingsfest for revyen, da det i praksis blir deres hjemsted i intensivperioden. 

Det spilles poppete arbeidsmusikk mens studentene rigger, syr og strikker. Noen heiser lyskastere over scenen, mens andre maler på en diger majonestube i papp. Vinter-OL er pauseunderholdningen mellom slagene. På en pult står en halvspist langpannekake med sjokolade – i ekte dugnadsånd. 

5. mars går den studentdrevne UKEN-festivalen av stabelen. Annenhvert år går over 1000 frivillige sammen for å lage show – i år med navn som Jason Derulo og Donkeyboy på programmet. Festivalens bankende hjerte er UKErevyen, som har røtter tilbake til 1946. 

Alle mann på dekk

Revyen er delt opp i ni ulike grupper, hvor noen jobber foran, og noen bak scenen. Der ser vi et mylder av det som ser ut som profesjonelle teknikere, men også her er alle frivillige studenter. 

– Revyen er jo en veldig god læringsarena. De aller fleste starter med null erfaring når de begynner i teknisk gruppe (studentorganisasjon på NHH), forteller Lange. 

Haneberg poengterer hvordan alle de ulike undergruppene er like viktige for revyen som helhet.

– Alle vet at her må alle mann på dekk. Hvis lyden ikke funker, eller kostymene er borte, så går alt i grus, sier Haneberg.

Sponsor, salg og sparing

Et nytt lydanlegg til 2,7 millioner kroner har nettopp blitt levert inne i aulaen. Sponsorer som Gjensidige, PwC, Sparebank Norge og Colliers gjør investeringer som dette mulig. Likevel må revyen tjene inn billettinntekter for å gå rundt. 

– Man er jo avhengig av at det tjener penger. Men mottoet til UKEN er at vi er skapt for å glede. Vi sikter ikke mot et dundrende overskudd, men mot en høy underholdningsverdi, sier Lange. 

Gruppene gjør sitt for å holde revyen bærekraftig – både økonomisk og miljømessig. Kostymegruppen skaffer stoffer brukt, og rekvisitt spør butikker om overflødig papp. 

– Kan vi få det gratis, tar vi det. Vi sparer for å kunne tilby billige billetter, sier Lange.

Eksklusiv klubb?

Med omtrent 80 plasser i revyen er det begrenset hvem som får plass. Lange forteller at det er mange av de frivillige som har vært med i flere år, men at dette ikke fører til at revyen blir en eksklusiv gruppe. 

– Det blir aldri «samme gjengen» i revyen, men det hender at noen går igjen. Jeg og Malin er for eksempel med for andre gang, og kan da bidra til at interne tradisjoner bæres videre. Du har ikke fått et stempel som gjør at du slipper inn, sier Lange

– Må ikke piske folk rundt

Studvest skrev tidligere i år om den yrende studentfrivilligheten på NHH. Mange av de frivillige i UKErevyen er aktive i andre organisasjoner i tillegg til studier og deltidsjobb. Sjefene må være strenge på oppmøte, men de forteller at det gode samholdet som skapes gjør at folk er engasjerte til å bidra. 

– Vi må ikke piske folk rundt, for folk er motiverte. Tvert imot blir vi nesten overrasket over alles innsats: folk er her og syr kostymer i tolv timer i strekk, sier Lange. 

Spesielt for de med større roller i revyen krever det prioriteringer og kompromisser, dette mener Haneberg derimot ikke er et stort problem. 

– Jeg ser ikke på det som krise hvis jeg må ta et ekstra semester fordi det gikk litt dårlig på skolefronten. Om 10-15 år kommer jeg til å tenke på denne tiden: at jeg fikk være med på dette, og hvor mye det ga, sier Haneberg.

Søskenkjærlighet mellom revyene

Lange legger vekt på at UKErevyen skal ha knallhard humor, og kommer med et stikk til sin trønderske storebror som arrangeres under UKA-festivalen.

 – Vi legger veldig vekt på at vi skal ha en morsom revy. Mange revyer, for eksempel UKErevyen i Trondheim, er store og imponerende, men det er litt glosset til. Folk skal le. Det er i hvert fall en kjerneverdi vi har, sier Lange.

På tross av konkurransen mellom revyene, vektlegger Haneberg at det er kjærlighet i bunn.

– Man må jo bare berømme og sette pris på alle som driver med revy. Det er jo fantastisk. Men så er man samtidig stolt av at man gjør det størst, sier Haneberg.

«Strømmen har gått»

En revy skal være samfunnsaktuell, og med et nyhetsbilde hvor neste overskrift stadig er større enn den forrige, kan dette bli en krevende oppgave. 

 – Plutselig hadde man et nummer om det man skrev i november, som man nå ser er veldig gammelt nytt. Ting kan skrives og endres på helt frem til premieredagen. Revyen er ikke ferdig før den fremføres på premieren, forteller Lange. 

– Hva kan vi vente oss av «Strømmen har gått»?

– Uten å røpe for mye, så er det jo at strømmen har gått. Det er noe alle kan kjenne seg igjen i, som byr på ulike utfordringer. Hvem har tatt strømmen? Kommer strømmen tilbake? Hva gjør vi nå? Det rettes ofte mange pekefingre, heller enn å finne løsningen, sier Lange. 

Hvordan aktuelle hendelser knyttes til temaet, får publikum vente med å se til premieren. Forestillingen blir i alle fall «teknisk kul», håper Lange. 

– Det er ikke alle revyer som har mulighet til en såpass fet rigg. Så nå skal vi virkelig slå på stortromma og vise hva folka våre kan.