En smakebit på framtidens forfatterskap

Studvest møter studentene Jakob Bjørnøy, Johanna Arderup og Alva Pauline Gjerde inne på det vestnorske teateret, denne uken er det drama som står i fokus. I løpet av sitt år på Skrivekunstakademiet skal studentene utforske ulike sjangre av diktning: drama, poesi, roman og kortprosa. De tre studentene skriver for det meste i romansjangeren, men i antologien kan vi vente oss en god blanding.

«The Grand Detour»

Spesielt for årets antologi er at den viser seg i et nytt format som skiller seg fra tidligere. Istedenfor at hver student skriver hver sin individuelle tekst, vil de i år skape et felles flettverk av tekster. Tanken er at de skriver tekster som de andre studentene får reagere på, og resonere med.

– Ideen er vel at andre sine tekster setter i gang ting hos oss selv, og at gjennom samtalene ved bordet blir vi påvirket av hverandres tekster. Det vil gi et slags innblikk i hvordan det er å gå et år på skriveskole, forteller Bjørnøy. 

De forteller at ut fra én hovedtekst vil det springe ut masse sidespor og digresjoner. Noen tekster kan ligne hverandre, mens andre kan bevege seg i helt andre retninger. Antologien har fått navnet «The Grand Detour».

– Det er nok en antologi som krever at du møter den med et åpent sinn, sier Bjørnøy med et lurt smil. 

Veien videre 

Antologien markerer avslutningen på studentenes år på det prestisjefylte akademiet. Ser man på oversikten over studentene fra tidligere år, kan man se at det er en stor andel som debuterer som forfattere. Ved spørsmål om veien videre er studentene noe nølende til det å leve av å skrive.

– Det føles veldig vanskelig, egentlig litt umulig. Men hvis det hadde vært mulig, så hadde det vært fint, forteller Arderup. 

Selv etablerte forfattere sliter med å få ting til å gå rundt. Ifølge Forfatterforbundet er det kun ti prosent av forfattere som mottar stipend for å kunne leve av å skrive. Blant de resterende, må flertallet derfor ha deltidsjobber og andre oppdrag ved siden av. Likevel er Gjerde optimistisk til at det å ha andre ting å sysle med også kan være produktivt. 

– Jeg tror det kan være bra for en skrivende at man har en annen «input», sier Gjerde.  

Eget eller andres indre liv?

For å skrive må man ha noe å skrive om, derfor kan ulike inntrykk dyrke inspirasjon. Studentene forteller at de derfor er blitt spesielt oppmerksomme på både seg selv og andre.

– Man blir nysgjerrig på menneskene rundt seg og det som skjer inni hodet. Og om man får en fornemmelse av et eller annet, noe som føles annerledes, forteller Gjerde.

– Så er det ikke sånn at man henter alt fra sitt eget liv heller. Man henter jo ganske mye fra andres liv, og det man ser rundt seg, legger Arderup til. 

Litteraturen skildrer ofte det sjelelige og de mange følelsene, man kan derfor bli nysgjerrig på om disse kunstnersjelene kanskje er mer i kontakt med følelsene sine enn gjennomsnittet. Oppsøker de riktig sinnsstemning? 

Bjørnøy ler og spør tilbake: 

– At man finner seg et rævva forhold for å skape litt mat til sin egen skriving?

Kanskje like greit at ingen av studentene faktisk har gjort dette, men de svarer likevel at de føler at de er i kontakt med følelsene sine, og at de er en kilde til inspirasjon. Derimot forteller de også om en viss distanse til følelsene som skapes gjennom skriveprosessen. 

– Det er en rar dobbelthet i skriveprosessen. Ting kan føles stort i øyeblikket når man skriver ting, men så er det også en tekst som du får tilbakemelding på, i tillegg til at det er en del tekniske kvaliteter som kan forbedres – da er det jo noe litt kaldt i det òg, forteller Bjørnøy. 

Studentene forblir tilbakeholdne med detaljene, til tross for stor nysgjerrighet. Likevel kan de fortelle oss at med årets antologi får vi en vill, språkglad og lekende samling av tekster. Det gjenstår bare å se!

– Jeg tror nok grunnen til at vi er litt gåtefulle er fordi vi ikke helt vet selv hva vi har laget, ler Bjørnøy.