Annonse
God samvittighet går ikke alltid på skinner
Jeg legger hjertet mitt på skinnende og frir til Vy. De svarer, som alltid, litt senere enn planlagt.
Publisert
Annonse
Dette er en apropos. Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Det kan forekomme satire, sarkasme og ironi, og aproposen bør tas med en klype salt.
Før jeg flyttet til Bergen for å studere, tok jeg meg et friår for å reise. Etter det året var flyskammen så ekte at jeg nesten ikke fikk sove om nettene.
Tanken på at mitt egoistiske begjær etter å «finne meg selv» potensielt bidro til flom, tørke og en og annen smeltende isbre, var så kvalmende at jeg bestemte meg for et prinsipp jeg den dag i dag holder meg nokså trofast til: Jeg flyr ikke mellom Bergen og Oslo. Punktum.
Jeg vil jo egentlig oppfordre alle studenter til å la seg inspirere.
Bergensbanen tilbyr fantastisk utsikt og en behagelig tur der man kan nyte timesvis uten dekning – en slags statlig finansiert digital detox, med studentrabatt. Og ikke minst: du sparer miljøet.
Dessuten har jeg regnet på det – du sparer faktisk ikke så mange timer på å fly! Dør til dør er flyet bare tre timer raskere enn toget. Tre timer! Det er knapt nok tre halvdårlige episoder av Love Island. På toget slipper du innsjekk, sikkerhetskontroll, boardinggrupper og du kan ha med deg akkurat hva du vil i bagasjen.
Annonse
Jeg elsker toget. Det føles godt for samvittigheten. Nesten litt som å pante flasker, bare at det tar syv timer. Men noe har skjedd.
De siste tre gangene jeg har tatt toget mellom Oslo og Bergen har jeg, uten forsvarsel, blitt sittende og vente. Og vente. Og vente litt til.
«Det er signalfeil.», «Toget foran har problemer.», «Det er rådyr i tunnelen.»
Unnskyldningen er mange. Kreative, til og med. Men det hjelper ikke så mye der jeg sitter og prøver å forstå hvordan hvert eneste tog klarer å rote seg opp i minst ett problem hver gang.
«Se Norge, ta toget» sier de.
Så hvorfor har jeg i skrivende stund vært støkk tre timer på Arna?
Snopposen er snart tom. Lunsjen jeg hadde spart til vi passerer Geilo er for lengst slukt.
Jeg er én mislykket togtur unna å la mitt egoistiske begjær ta over. Én forsinkelse fra å overbevise meg selv om at MAGA-bevegelsen sin forestilling om at global oppvarming bare er en overivrig værmelding, stemmer.
Akkurat nå kjennes ikke dette transportofferet verdt det. Snart velger jeg heller å fly.
Men når det er sagt – går ikke flyene alltid på skinner de heller.
