Slik lykkes man med eksamenslesingen: – Jeg har kjempetro på skippertak

Kristoffer Jul-Larsen er førsteamanuensis ved lærer- og barnehageutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Han jobber primært med norskfaget, men underviser også i akademisk skriving. I det siste har han jobbet med spørsmål rundt oppmerksomhet og lesing.

Hvordan planlegge eksamensforberedelser?

Jul-Larsen starter med det klassiske rådet: Å begynne tidlig.

Dersom man sitter midt i innspurten med eksamen om et par uker, anbefaler han å skaffe oversikt over emnet, og da særlig til emneplanen – bruk ressursene som universitetet eller høyskolen er pålagt å lage for studentene.

– Det er en type tekster som er ganske kjedelige, og som når man møter dem i begynnelsen av semesteret oppleves litt meningsløse og tomme. Når du kikker på dem igjen, rett foran eksamen, står det formulert ganske mye der om hva man behøver å vite for å skulle gå opp til eksamen, sier han. 

Han trekker også frem læringsutbyttebeskrivelsene. Som hvilke deler av pensum og undervisning som knytter seg til de konkrete formuleringene.

– Å bruke slike dokumenter til å styre lesingen gjør den mer meningsfull. Når du forstår hvorfor du skal lese noe, blir det lettere å bygge interesse. Motivasjonen øker, og du husker mer, sier han.

Slik strukturer man studieøktene

På spørsmål om hvor lenge man realistisk sett kan jobbe effektivt, sier Jul-Larsen at det varierer fra person til person, men at «en arbeidsdag er en arbeidsdag av en grunn».

– Man skal vanligvis ikke forvente mer av seg selv enn de åtte timene. Det er likevel klart at når vi er i eksamensinnspurten, klarer de aller fleste å prestere høyt over tid en liten stund, men du kan ikke holde det gående lenge, ifølge han.

Når det gjelder pauser, handler det om å finne en rytme som fungerer for deg. Han trekker fram at det er i overgangssituasjoner vi er sårbare.

– «Jeg skal bare sjekke én ting» kan fort bli en avsporing. 

Han oppmuntrer til å være bevisst på hva som gjør en sårbar for å bli avsporet.

Han vil ikke svartmale enkelte pauseaktiviteter, men peker på at sosiale medier ofte gir et  dopaminrush som tapper energi og forstyrrer fokus.

– Det kan være bedre å snakke med noen, stirre litt ut i luften, og være litt bevisst på seg selv.

Hva er de beste studiestrategiene?

Jul-Larsen understreker viktigheten av å jobbe aktivt med stoffet, ikke bare lese.

– Det er vanskelig å huske noe etter å ha lest det én gang. Vi husker gjennom gjentakelse. Jo flere ganger du har hentet fram et faktum, jo bedre sitter det, sier han. 

Han minner også om at vi husker fysiske formater bedre.

– Hukommelsen vår er knyttet til romfølelse. Å vite hvor i teksten noe står, hjelper oss å huske det, sier han.

Begrepene «active recall» og «spaced repetition» er populære på sosiale medier, og helt i tråd med forskningen, ifølge Jul-Larsen. Men han advarer mot å gjøre teknikkene til et mål i seg selv.

– Det viktigste er å knytte stoffet til det faglige byggverket du bygger i emnet. Det får man ikke til kun gjennom hukommelsestekniske verktøy, man er nødt til å diskutere spørsmålene.

Som sensor ser han særlig etter hvordan studenter bruker fagbegreper.

– Det er flott om du kan forklare et begrep. Enda bedre er det om du kan bruke det meningsfullt. Det er noe som først og fremst øves gjennom å bruke språket på flere måter, sier han.

Ikke gi opp 

Hvis man ligger langt bak, har Jul-Larsen en trøstende beskjed: Skippertak kan være enormt effektivt.

– Jeg har kjempetro på skippertak. Det er en av de aller viktigste arbeidsmåtene folk har. Man skal ikke gi opp, sier han.

Siri Angvik var foto- og layoutredaktør i Studvest i perioden august 2025 til juni 2026.