Vil ikke videreføre Hallaien slik den ser ut nå

Velferdstinget diskuterer nå om man ønsker å videreføre Hallaien slik den ser ut i dag, etter 2026. Diskusjonen dreier seg mye om en bekymring rundt manglende studentinvolvering og om billettprisene gjør konserten utilgjengelig for mange studenter. 

Festivalen arrangeres i dag av Utdanning i Bergen, med støtte fra blant annet Velferdstinget. Utdanning i Bergen skal ta den endelige beslutningen om Hallaien videreføres etter 2026. 

Publikumsundersøkelsen etter Hallaien 2025 viser at 88 prosent av de 10.000 som kjøpte billett ønsker en tilsvarende konsert neste år. Totalt fikk Hallaien en publikumsvurdering på 4,1 av 5, en markant økning fra 3,2 året før. 

Tallene viser likevel at arrangementet først og fremst treffer nye studenter: 61 prosent svarte at de deltok som en del av velkomstuken. I tillegg svarte 72 prosent at de ikke fikk med seg aktivitetene studentorganisasjonene stod for under festivalen. Kun 19 prosent beskrev disse aktivitetene som «svært interessante». 

Var for dyrt

Studvest har besøkt Høgskulen på Vestlandet for å høre hva studentene selv mener. Inntrykket er at mange enten har deltatt én gang – eller aldri.

Den ferske Økonomi og administrasjons-studenten Aron Kabir Breedveld (19), dro ikke av økomomiske grunner.

– Jeg vurderte å dra i år, men økonomien strakk ikke til etter en dyr sommerferie, forteller han.

Han mener likevel Hallaien bør bestå.

– Jeg synes det er leit fordi jeg så at en del av artistene på programmet i år var lokale, eller små artister. Flere av kompisene mine var der, og de koste seg veldig. Festivalen er et godt tilbud, mener Breedveld. 

Ved spørsmål om han føler studentene har noe de skulle ha sagt om eventuell nedleggelse eller forandring, forklarer Breedveld at han, til tross for å være ny student, allerede har et inntrykk av at studentenes stemmer veier lett, og forventer dermed ikke at det vil tas noe spesielt hensyn til i denne saken. 

Tror ikke en nedleggelse vil merkes

Bård-Halvor Risa Bakke (37) er bachelorstudent i Landmåling og eiendomsdesign har deltatt tidligere, men ser ikke behov for å dra igjen.

– Jeg tenker det vil være litt trist dersom Hallaien blir lagt ned, men det blir trist i forhold til de som allerede har deltatt på festivalen tidligere, og har et ønske om å dra igjen. Jeg tror ikke nye studenter vil ha noen tanker og meninger om dette i fremtiden. 

Har ikke vært mye oppmerksomhet blant studentene 

Haakon Andersen (24), går forkurs for ingeniørutdanning, har deltatt tidligere, men ser ikke behov for å dra igjen. 

– Det kan godt være mulig at Hallaien bidrar til studentfellesskap, men det kommer litt an på hvem og hva. Det finnes mange mennesker som ikke er så glad i festivalkultur. 

Andersen mener det er uheldig at Hallaiens fremtid er usikker, og peker på at konserten arrangeres under festivalsesongen, og synes derfor det er naturlig at også studentene har sitt eget arrangement. 

Selv om Hallaien ikke faller i smak hos alle, mener han at det fortsatt bør være et tilbud for de som ønsker å delta. Han er dog usikker på om konserten har hatt noe større betydning for studentmiljøet i Bergen.

– Jeg føler det ikke har vært så mye engasjement for Hallaien i år. De fleste nye studenter har ikke hørt om festivalen fra før, det blir heller en kjapt gjennomført overraskelse. 

– Hallaien er skapt av voksne i Bergen for å imponere voksne i andre studiebyer

Kritikken mot Hallaien kommer særlig fra Velferdstinget Vest. Leder Liva Gjeldvik understreker at de ikke ønsker å legge ned festivalen, men mener arrangementet må endres betydelig.

– Vi synes arrangementet mangler studentinvolvering, og ønsker at studentene skal ha mer eierskap over Hallaien. Derfor har vi satt noen premisser, sier lederen. 

Hun peker på at frivillig arbeid bør ligge hos studentorganisasjonene, og sier VT Vest jobber med en plan for å rekruttere flere studenter inn i festivalarbeidet.

– Studenter ser nok ikke en konkret problematikk, og dette er forståelig. Det som er poenget er at vi vet at Hallaien kunne vært så mye bedre enn det det er i dag. Det har stort potensial, og det kan involvere studentlivet i mye større grad enn det gjør i dag.

Velferdstinget Vest ønsker å opprette et eget råd med tre representanter som skal få plass i prosjektgruppen.

– Det kan virke som Hallaien er skapt av voksne i Bergen for å imponere voksne i andre studiebyer. At arrangementet er skapt litt for å profilere byen, heller enn for studentene, mener Gjeldvik.

– Vi har positive fremsyninger for Hallaien 2026, og ser frem til hvordan festivalen vil se ut etter som årene går og vi får studenter inn i flere ledd, legger hun til. 

– Vi tar kritikken på alvor 

Amund Langøy, styreleder i Utdanning i Bergen, avviser påstanden om at Hallaien er skapt for å profilere byen for andre voksne.

– Det er synd at det oppfattes slik.

– Vi tar kritikken på alvor, og vil fortsette å ha et tett samarbeid med Velferdstinget og de andre studentdemokratiene for å gjøre det bedre til neste år, legger han til. 

Han understreker at målet med Hallaien er å skape en felles møteplass for nye studenter og viser til gode tilbakemeldinger fra publikum.

– I år deltok rundt 10.000 studenter, og publikumsundersøkelsen viser at deltakerne er godt fornøyde. 

Han forteller at det i forkant av festivalen har vært nedsatt en prosjektgruppe hvor fadderrepresentanter fra alle studiestedene, samt studentpolitikerne har vært med på å planlegge. 

Likevel har de fått beskjed fra studentdemokratiene om at studentinvolveringen ikke ses på som tilstrekkelig. 

– Studentdemokratiene ved de største utdanningsinstitusjonene har, i samarbeid med Velferdstinget Vest, også utarbeidet et notat med konkrete forslag til hvordan studentene og studentorganisasjonene kan involveres mer. De har kommet med innspill til hvordan Hallaien kan forbedres og utvikles videre på studentenes premisser.

Utdanning i Bergen har allerede vedtatt å gjennomføre Hallaien 2026, og skal til neste år vurdere om festivalen skal fortsette.