Apropos

Når snøen faller i regnbyen

Bergenserne er på sitt søteste når snøen plutselig kommer.

SNØ. For en en ussel østlending var frustrasjonen stor da jeg innså at «vinter» i Bergen kan skrives i gåseøyne, skriver journalist Marte Konningen. FOTO: Truls Skram Lerø
Publisert Sist oppdatert

Studvests aproposkalender luke 5: 
Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Som en ussel østlending var frustrasjonen stor da jeg innså at «vinter» i Bergen kan skrives i gåseøyne. For det som skiller vinter fra sommer her i byen må være at regnet går sidelengs i vintermånedene i stedet for rett ned. 

Siden minusgradene ikke oppstår så ofte her, er det er desto artigere å være vitne til beredskapen byen har når det – til alles store forskrekkelse – plutselig snør om vinteren. 

Regnbyen roper varsko. Bilene stopper. Kollektivtrafikken innstilles. Det er jo naturligvis ikke så rart at det går tregt på veiene når tilsynelatende det eneste Bergen har å rutte med til å brøyte er personbiler med påmonterte brøyteskuffer.

Jeg husker det første snøfallet i min studietid i Bergen veldig godt. Det var litt sånn «alle mann til pumpene». Ingen plan, alle bare bidro som en dugnad på idrettslaget. Ute i gatene sto de og måkte sin egen lille rute utenfor inngangsdøra sin med små spader.  

Jeg ble litt nysgjerrig på dette, og tenkte jeg måtte søke opp planen til Bergen Kommune dersom dette sjeldne værfenomenet inntreffer. Og der sto det så fint: «Eier av hus eller grunn er ansvarlig for å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is etter snøfall eller takras (§ 16)». Aha, så det er derfor de ikke trenger brøytebiler. Alle skal jo bare skuffe sin «egen» snø!

Men det er heldigvis ikke bare kaos, trafikkstopp og dugnadsarbeid som preger bybildet dersom snøen faller i regnbyen. Da snøen falt etter påske i fjor, var Bergens Tidende raskt ute med å melde om «strålende skiføre på Fløyen», med bilde av de vakreste skiløyper. Skibomsen som jeg er var mildt sagt i ekstase, og med skiene på ryggen og glis om munnen vendte jeg snuten retning byfjellene.

Vel oppe begynte det en leteaksjon. En leteaksjon etter bildet BT hadde brukt i saken om skiløypene som visstnok fantes på Fløyen. Denne kvelden lærte jeg at skiføre i Bergen defineres som «et hvitt lag på bakken nok til at du akkurat får sånn passe gli og litt grus med på kjøpet». 

Så tenkte jeg, med et smil om munnen; «Så søte bergensere er». Og så kom jeg på at vi  østlendinger er like håpløse hver gang det regner mer enn duskeregn. Der er Bergen ganske rå. Da har de løsninger. Da har de beredskapsplaner. Og korrekte definisjoner. 

Powered by Labrador CMS