Fem ganger så mange stryker i distriktet

Studvest har gjennomgått eksamensresultater i fem emner fra bachelorstudiet i økonomi og administrasjon på Høgskulen på Vestlandet (HVL) fra de siste fem årene. Tallene viser store forskjeller mellom campusene i Bergen, Sogndal og Haugesund. 

Til sammen omfatter materialet 7755 eksamensbesvarelser. 

• I Bergen var den samlede strykprosenten 7.8 prosent. 

• I Sogndal var den 34.4 prosent.

• I Haugesund var den 39.3 prosent. 

Den største forskjellen finnes i emnet BØA111. Der strøk 7.6 prosent av studentene i Bergen, mot 49.7 prosent i Sogndal og 54.5 prosent i Haugesund.

Dette er imidlertid et emne som i Sogndal også inkluderer to andre studieprogram utenom økonomi og administrasjon. Mønsteret går igjen i alle fem emnene Studvest har undersøkt: 

Vært diskutert før

Problemstillingen rundt forskjeller mellom campusene er imidlertid ikke helt ny. På Studenttinget på Vestlandet (STVL) sitt møte i mars 2025 ble «overgang til høyere utdanning» diskutert etter en henvendelse fra en ØKAD-student i Haugesund.

I sakspapirene står det at alle som søkte ØKAD i Haugesund og Sogndal kom inn i opptaket i 2024. I Bergen var imidlertid poenggrensen over 50 poeng på begge kvotene. 

– Jeg var ikke kjent med forskjellene 

Studvest har lagt frem tallene for Studenttinget på Vestlandet (STVL). Leder Hallgeir Mandelid Østensen, skriver at han ikke var kjent med forskjellene i strykprosent før Studvest presenterte dem. På spørsmål om strykprosenten er problematisk, svarer Østensen at STVL ønsker lik studiekvalitet på alle campus. 

– Vi ønsker at studiekvaliteten ved HVL skal være så god som mulig, uavhengig av campus. Tiltak som forkurs i matematikk og «Matte-Drop-In» er gode tiltak som underbygger dette, forteller Østensen i en e-post til Studvest. 

Videre forteller han at grunnen til at en student stryker kan være kompleks, og understreker at alle skal ende opp med samme kompetanse uavhengig av hvilket campus de studerer ved. 

– Det er vanskelig å uttale seg om forskjellene mellom campus uten å ha kjennskap til alle tilfellene. Alle ØKAD-utdanninger ved HVL følger samme nasjonale rammeplaner og de samme emneplanene. 

– God studiekvalitet innebærer mer enn fokus utelukkende på strykprosent

Studvest har også lagt frem tallene for HVL. Høgskulen opplyser at de har fulgt forskjellene i strykprosent helt siden BØA-emnene ble innført.

Instituttleder ved Handelshøgskulen HVL, Tone Merete Brekke, forteller at de ikke er tilfreds med de høye strykprosentene og erkjenner at de store forskjellene mellom campusene skaper utfordringer.

– God studiekvalitet innebærer mer enn fokus utelukkende på strykprosent. Vi jobber aktivt med ulike tiltak for å styrke studentenes startkompetanse ved alle campus, forteller  Brekke.

Blant annet er emnet BØA111 i den ordinære utdanningsplanen flyttet fra første til tredje semester. I tillegg blir også vurderingsformen i BØA111 fra studieåret 2026/2027 endret til en midtveiseksamen som skal telle 30 prosent. 

Høgskolen opplyser også at det gjennomføres sommerkurs, forkurs og ekstra matematikkundervisning på ulike campus. 

Peker på ulik startkompetanse

90 av 180 studiepoeng som kreves i bachelorgraden er obligatoriske BØA-emner. Denne modellen brukes på tvers av campuser, forteller Brekke. 

– Styrken i modellen er at vi får sikret en enhetlig kvalitet på obligatoriske emner. Svakheten er at vi ikke i stor nok grad får utlignet ulikhetene som ligger i startkompetansen som studentene har ved oppstart av studiet, forteller Brekke.

HVL peker på ulik startkompetanse som den årsaken som oftest kan forklare høy strykprosent. 

– Gjennom et helt bachelorløp opplever vi at startkompetansen kan utjevnes med god veiledning, sterk studieinnsats og høy arbeidsinnsats, men det er vanskelig å utjevne innenfor første studieår, forteller Brekke.