Ny hjerne, veldig gjerne!

– De fleste dør før voksen alder, forteller Magnar Bjørås, professor ved NTNU, om sykdommen barnedemens. 

Bjørås sier at han har jobbet tett med Syver Blindheim fra Team Pølsa. Takket være serien, ble det laget en stor spleis-aksjon for forskning på barnedemens. 

– Syver har gitt barnedemens et ansikt. Mange visste ikke om sykdommen før de så serien, sier han. 

Utvikler mini-hjerner

Bjørås ønsker at politikere skal investere mer i bioteknologien. Syver Blindheim har fått beskjed fra leger om at han kommer til å dø innen 10 år, men Bjørås forteller at det finnes bremsemedisiner. 

– Bremsemedisinene bremser opp sykdommen og gjør det mulig å leve lengre, sier han. 

For å forske på sykdommer som barnedemens, utvikler de miniorganer som ligner våre egne. 

– Vi bruker hud for å lage miniorganer av friske og syke. Miniatyrversjonene av menneskelige organer lages av stamceller, forteller Bjørås. 

Nysgjerrige studenter

I salen sitter mange spente studenter. Emil Danielsen og John Karlsen studerer psykologi ved UiB og ble nysgjerrige da de så plakaten om arrangementet. 

– Vi følte at det var litt i vår gate, men at det også var på siden av pensum. Det å få litt andre perspektiver enn fra forelesning var fint, sier Karlsen. 

– Vi trodde det skulle være mer fokus på hjernedyrking, men jeg synes dette med barnedemens og cellebiologi var spennende, sier Danielsen. 

Psykologi-studentene påpeker at de nettopp har lært om demens på studiet. 

– Det var en morsom tilfeldighet og veldig relevant for oss, sier Danielsen. 

– Foredraget var mer biologisk rettet som vi ikke alltid får så mye av på studiet, så det var mye nyttig tilleggsinformasjon, sier Karlsen. 

Flere studenter fra Studentersamfunnet har også dukket opp. 

– Det var interessant å høre om hvordan de lager nye organer. Jeg har ingen kunnskap om temaet, så jeg synes det var spennende å kunne lære mer, sier kunsthistorie-student, Salma Hashi. 

– Jeg visste heller ikke noe om organdyrking på forhånd, sier tannpleie-student, Gadir Dawoud. 

Thea Emilie Nergård er psykologistudent og opplever å sitte igjen med ny kunnskap.

– Jeg visste ikke at det skulle handle om barnedemens, men synes at det var fint å høre at Team Pølsa har bidratt til bedre forskning på sykdommen, sier hun.

Kan organene bli levende?

Selv om organdyrking skaper store muligheter for medisinske gjennombrudd, så finnes det etiske utfordringer. Hvor går grensen? 

I panelsamtalen forklarer Bjørås at de små organene ikke har blodåresystem. 

– Vi kan ikke gjøre dem levende fordi man mister kontroll over hvordan de vil reagere, sier han. 

Når det kommer til etiske grenser, så sier Bjørås at de handler innenfor Bioteknologiloven. 

– Vår jobb er ikke å utvikle supermennesker, men å hjelpe de som er syke.