Dette skjedde da ChatGPT tok over studentlivet mitt

Studvest har tidligere skrevet om studenter som bruker kunstig intelligens til skolearbeid, men også som samtalepartner i private sammenhenger.

Med inspirasjon fra NRK, ble jeg nysgjerrig på hvordan det ville gått om studenter blir fullstendig avhengig av kunstig intelligens.

Derfor lot jeg ChatGPT bestemme hvordan jeg skulle leve som student i en hel uke. 

Ut ifra en detaljert prompt, ba jeg «Chat» om å lage en nøyaktig plan med tidspunkter. Den skulle fortelle meg hva jeg skulle gjøre når, lage en matplan for hva jeg skulle spise hele uken, og lage et budsjett som skulle holde meg innenfor studielånet. 

Undervurdering av planen

Ved første øyekast synes jeg ikke planen min virket utfordrende nok. «Chat» hadde bestemt at jeg skulle ha mye egentid, og utenom avtalene jeg hadde på forhånd, lå det an til å bli en rolig uke. 

Selv da jeg prøvde å spørre den om en litt mer gøy og spennende uke, skjedde det ingen store endringer. Den ville fortsatt ha meg hjem fra torsdagsvorset klokken 23:30. 

Jeg var uansett veldig motivert den første dagen. «Chat» skulle ha meg til å stå opp 40 minutter tidligere enn jeg vanligvis bruker, noe som fjernet morgenstresset mitt totalt. 

Første halvdel av dagen virket lovende, og jeg rakk forelesningen med god margin. Der stoppet det derimot opp. 

Etter forelesning skulle jeg egentlig rett hjem, spise lunsj og starte på bacheloroppgaven min. Viljestyrken min sviktet likevel totalt da de jeg studerer med inviterte meg med på cafe. 

Da jeg kom hjem var det allerede tid for å dra videre på trening. 

Siden «Chat» muligens hadde misforstått og ikke hadde satt ukeshandlingen til før fredag, tok jeg en kort tur innom butikken mellom trening og middag. 

Selv om «Chat» var snill og valgte en rolig gruppetime, undervurderte jeg hvor sliten jeg kom til å bli, og sovnet på sofaen da jeg kom hjem. Det forsinket middagen og planene for resten av ettermiddagen. 

Ikke den beste starten altså.

Likevel var dette en av de mer innholdsrike og produktive dagene jeg har hatt på lenge. 

Den tid, den sorg

Jeg trodde jeg ville bli mer mentalt forberedt hvis jeg visste nøyaktig hva som skulle skje resten av uken. Derfor ba jeg «Chat» om å lage planen med detaljerte tidspunkt. 

Det var veldig fint å slippe og tenke på alt jeg måtte gjøre i løpet av en dag og ikke minst ha en klar plan på hva jeg skulle gjøre og spise til enhver tid. 

Samtidig var det veldig vanskelig å holde seg innenfor alle tidspunktene. 

Jeg har alltid vært dårlig på tidsberegning, noe jeg håpet ville fikse seg denne uken. Det viste seg derimot at «Chat» ikke er noe flinkere til dette.

Flere dager ga den meg bare 40 minutter på å lage og spise middag, noe som er i korteste laget for meg. Samtidig ga den meg nesten to timer på å pakke en koffert jeg vanligvis bruker 20 minutter på. 

Hvis jeg rakk å gjøre en oppgave på mindre tid enn det «Chat» hadde gitt meg, tok jeg meg friheten til å gjøre andre ting resten av tiden.

I de aller fleste tilfeller, måtte jeg derimot forskyve tidspunktene for å rekke alt som stod på planen. 

Det fikk konsekvenser for min stakkars samboer, som ufrivillig også måtte forholde seg til denne planen hele uken. 

Ikke nok med at jeg ikke ble bedre til å fordele tiden min; jeg ble verre. 

Tenke sjæl

Ellers prøvde jeg også å bruke «Chat» aktivt i løpet av uken, for å undersøke hvordan den kan bidra og påvirke studentlivet ellers.

Jeg inkluderte den i arbeidet med å skrive en apropos, og den lille bachelorøkten jeg klarte. Mine mistanker ble raskt bekreftet om at den gir bedre resultater ved akademiske tekster, enn kreativ skriving. 

«Chat» var flink til å gi meg skryt og bekreftelse, og den nevnte noen ting som jeg ikke alltid tenker på selv.

Jeg følte derimot at arbeidet ble bedre av å gjøre ting selv. Det viste seg å gjelde flere situasjoner enn bare ved tekstproduksjon. 

På dag fem slo en urovekkende åpenbaring meg: selv om jeg var skeptisk til «Chats» tidsberegning og tekstarbeid, stolte jeg fullt og helt på at alt jeg trengte å gjøre stod der. 

Det førte til at jeg kun sjekket planen, og ikke tenkte like mye på alle små oppgaver som må gjøres hver dag. Slik som å sjekke nøyaktig når man må kjøpe ny månedsbillett, og å melde seg på en gruppetime tidsnok.

På den måten endte jeg opp med både bot fra Skyss, og kryssanmerkning hos Sammen. 

Det føltes litt som om at jeg mistet oversikten over mitt eget liv, og plutselig skjønte jeg mer hva alle ekspertene snakker om når de sier at det er viktig å tenke selv. 

Vellykket uke?

Å skrive på bacheloren har i stor grad blitt ignorert, og jeg fikk kun jobbet en halvveis god økt. Jeg følte store deler av tiden at gjennomføringen av planen ble mislykket.

Likevel klarte jeg faktisk å oppfylle fire av de fem avgjørende punktene fra «Chat». 

Det vanskeligste var nok å holde meg til alle tidspunktene i planen, selv om jeg fikk gjort det meste som stod på den. Jeg ba derimot «Chat» om nøyaktige klokkeslett, så der tar jeg selvkritikk. 

Matplanen var helt fantastisk å ha, og det aller beste å slippe og tenke på selv. Jeg fikk brukt opp masse mat vi allerede hadde liggende, og spist rester jeg vanligvis glemmer av. 

Overraskende nok klarte jeg å holde meg godt innenfor budsjettet med 504 kroner i utgifter. Det er riktignok hvis vi ser bort fra boten og tidenes restskatt fra Skatteetaten.

Dessuten måtte jeg holde meg unna alt av fysiske og digitale butikker for å ikke bli fristet. Det fikk vente til uken etterpå.

KI-zombie 

Det har vært behagelig å slippe å tenke på alle de små valgene som må tas hver dag. På den andre siden har det vært mye mer tidsstress å rekke å følge planen og at jeg måtte informere «Chat» hvis det skjedde noen endringer.

Ikke minst var det ganske ukomfortabelt å oppdage at jeg sakte, men sikkert ble om til en KI-zombie. 

Jeg har likevel innsett at jeg ofte får bedre resultater av å gjøre noe selv, sammenlignet med når «Chat» gjør det for meg. 

Fremover får nok «Chat» en litt mindre aktiv rolle i livet mitt. 

Det beste med studentlivet er tross alt å kunne ta frie og spontane valg selv.