En virkelig positiv overraskelse

Medisinerrevyen åpner med et operasjonskledd ensemble som synger om hvordan publikum skal oppleve en revy som er «middels bra». Deretter overgår de sin egen ydmyke dom i «1,5 timer med tid du aldri får tilbake», som det heter i brosjyren.

GJENOPPSTÅTT: Medisinerrevyen er tilbake etter seks år i dvale.
Publisert

Med slik halvironisk ydmykhet kommer Falsk positiv eventuell kritikk i forkjøpet. Prosjektet har nemlig gjenoppstått etter seks år, og entrer følgelig revylandskapet med hodet bøyd. Det tar tid å dyrke frem revykultur, men med legefrakker og paraplydans er medisinerne godt i gang!

Lekent om Helse Nord

«INGEN KOMMENTAR»: Stillingen som direktør i Helse Nord er visst det mest lukrative en medisinstudent kan oppnå.
FREDSMEGLING: Revyen sparker mot verdens mektigste.

I stedet for å møte sykehus med sprengt kapasitet og forsømte pasienter på bakkenivå, kan medisinstudenten drømme om noe større – nemlig å «Bli direktør i Helse Nord!». Slik starter musikalnummeret som utgjør revyens absolutte høydepunkt. Her retter revyen et treffsikkert blikk mot studentenes møte med et slitent helsevesen, helsepolitikkens kontroverser og lokkemidler for å få unge til distriktet. Skuespillernes formidling er så spekket med energi at hele kongesalen lyser opp. Dette, i tillegg til skarpt manus og spretten koreografi, gjør nummeret til en fryd å se på. 

Ulempen med et så tydelig toppunkt er at resten av forestillingen blir målt etter en høyere standard. I «Helse Nord»-sketsjen gløder alle de medvirkende, og man ser hvor mye gjengen på scenen har å gi. Synd er det bare at de ikke tilfører samme innlevelse i hver sketsj, når de så åpenbart har det i seg. 

Kjendisparodier

Sketsjene bindes sammen ved at de beskriver klodens sykdomsbilde. I Trumps fredsråd blandes politikk og Eurovision når Netanyahu ønsker å stille med bidraget «Terrorist» – hans vri på Jahn Teigen-klassikeren med tittel som rimer. Parodiene sitter: spesielt Trump og Mette-Marit er overbevisende, tross konkurranse fra enhver revy med en viss samfunnsrelevans. 

Deilig legehumor

MARIACHI PÅ HØYGIR: Tekstelinjene renner ut av Dammen når han fremfører «Yakki's world».

Mest sjarmerende er det likevel når medisinerrevyen «zoomer inn» og viser selvironi over sitt eget fag og studentmiljø. Vi føler sympati med studenten som blir med på triatlon-gruppen hun trodde var «lavterskel», mens medlemmene heller synes å jakte på olympiske medaljer. Tørr legehumor, som forvekslingen av «leger uten grenser» og «leger uten genser» får pappaer i salen, samt anmelder, til å humre. Hvem som helst kan gjøre narr av Sjaman Durek, men vitser om LIS1-traumer og Frosta-legen er gøyest når de kommer fra det medisinske fakultet. 

«NRKåt» og underlivsvitser

UNDERLIVSHUMOR: I prøvesvaret på fertilitetsklinikken avdekkes et mylder av kjønnssykdommer.

Noen sketsjer med gøye elementer lider dessverre av litt unaturlig flyt. Et eksempel er «NRKåt Vestland» som gjør alt de kan for å holde seg relevante i «oppmerksomhetsøkonomien». Dette er en god sketsjidé som mister noe humoristisk slagkraft når flere video-intervjuer laster på skjermen. Av og til merker man en desperasjon etter å etablere poenger som skal spøkes med senere. Det aller meste lander likevel med uforutsigbare puncher eller musikalnumre. Petter Hafskjær Dammen, som fremfører «Yakki’s world» i fertilitetsklinikken, vant for øvrig publikums hjerter. Ellers er det mye humor om kroppens nedre anatomi – et pluss eller minus, relativt til hvem du spør. 

Musikk og dans

Bandet spiller stødig som fjell med imponerende teknikk, taktfasthet, og talent fra alle kanter. Tuba og klarinett er friske elementer. Musikkinnslagene er derimot korte, og mange av låtene inngår i et velbrukt revy-repertoar: her tolkes Kakkmaddafakka, ABBA, Nr. 4 og Razika, blant annet. Høydepunkter for anmelder er Postgirobyggets «Tid ble penger» og overgangen fra Vanilla Ices «Ice ice baby» til Queens «Under Pressure». Ordentlig rørende er framførelsen av Conchita Wursts «Rise Like a Phoenix», som leveres med kraft og briljanse av vokalist Andrea Haugland. Her er det ikke annet å ønske seg enn mer av det gode! 

PARAPLYER: Dansenumrene er stødige, men bryter opp den ellers røde tråden.

Revyen har også sin egen dansegruppe, som oser av kvalitet. De serverer seriøs, sømløs dans, som skaper litt talentshow-stemning. Med fordel kunne revyen kombinert dansenumrene med manus for å smøre noen lag humor på det ellers stødige showet. 

KRAFT OG BRILJANSE: Angående de musikalske innslagene er det lite å klage på og mye å nyte av.

Medisinerrevyen er endelig oppstått fra de døde, og leverer jevnt på nivå med sine etablerte søsken ved andre fakulteter. Showet er ladet med talent fra topp til tå, men med litt høyere energinivå og bedre flyt kan det utnyttes bedre. Vi får krysse fingrene for at comebacket bare var starten, og at vi får enda flere tørre legevitser neste år!

Karakter: C+

Powered by Labrador CMS