– Vi kan ikke se at vi har noen informasjonsplikt

Studentradioen i Bergen er en av byens eldste, men mottar ikke penger herfra. 

Christian Engelsen er daglig leder og økonomiansvarlig for Studentradioen. Han forteller om den pressede økonomiske situasjonen organisasjonen har stått i. 

– Situasjonen er jo presset. Vi søkte om støtte fra Velferdstinget, men fikk ikke det vi trengte. Derfor er vi nødt til å prøve å kompensere på andre måter, så nå skal vi også søke om midler fra Bergen kommune, noe vi også gjorde i fjor.

I 2023 startet radioen med tekniske oppgraderinger på et av sine innspillingsstudioer, den gangen med midler fra medietilsynets innovasjons- og utviklingsstilskudd. Etter flere måneders ventetid, kom endelig midlene, noe daglig leder er svært fornøyd med.

– Det var litt over 100 000 for å gjøre oppgraderingene, men da fikk vi det, heldigvis. Rett før jul. Fin julegave.

På dette punktet hadde ikke Engelsen kunnskap om Fellesadministrasjonens pengepott og blir fortvilet når Studvest informerer om den.

– Jeg skulle gjerne ha søkt.

– Føler du at dette burde vært offentlig tilgjengelig informasjon?

– Absolutt. Jeg synes jo at alle søknader skal være for alle. Det burde være et åpent tilbud med informasjon om at du kan søke der. 

Ønsker ikke å ha det som en fast ordning

Økonomidirektør ved Universitetet i Bergen Per Arne Foshaug understreker at dette ikke er en søknadsordning og mener at det er grunnen til at informasjonen ikke er lagt ut offentlig tilgjengelig. 

– Vi har jo vurdert om vi skulle lage en slik søknadsordning, men landet på at vi ikke ønsker det.

– Hvorfor ikke det?

– En eventuell søknadsordning vil være knyttet til en fast pott som bør knyttes opp mot et vedtak i universitetsstyret. Det er hensiktsmessig sånn som vi gjør det, det gir oss en større grad av fleksibilitet. Noen får engangs- eller fågangsstøtte, og så er det noen som årlig har fått støtte over lang tid. Det er ingen som er garantert å få støtte neste år. 

– Vi ønsker egentlig ikke å ha dette som en fast ordning.

Dokumenter Studvest har innsyn i viser at organisasjonene som jevnlig mottar støtte fra potten er blant studentbergens største og eldste. Mindre og nyere organisasjoner er svært underrepresentert. 

Studvest ber om kommentar på om tilgjengeligheten til ordningen spiller inn i hvorfor det kan være slik.

– Nei, det er jo ingen ordning. Det er så enkelt som å si at vi så langt ikke ønsker at det skal være en ordning. Man kan fremme det som et forslag til universitetsstyret om at det skal bli en ordning, men det gjør at vi mister noe fleksibilitet rundt det.

– Dersom universitetsstyret skulle ønske dette som en fast ordning, vil det bli en praksis som også vil ha konsekvenser for hvordan vi vil orientere om muligheten for å søke midler.

– Er det rettferdig at informasjonen ikke er tilgjengelig?

– Jeg opplever det ikke som vår plikt å informere om at det finnes en mulighet som ikke er en ordning. 

– Jeg ser ingen grunn til likebehandling ved at vi skal offentliggjøre noe som egentlig ikke er en offentlighet. De kan gjøre som dere og spørre hva vi bruker pengene våre på, og da vil vi besvare som vi har gjort dere, at vi bruker pengene på de og de organisasjonene.

– Er det rettferdig at en håndfull organisasjoner vet om denne støtten, når det er andre organisasjoner den også kunne vært relevant for?

– Vi kan ikke se at vi har noen informasjonsplikt på det, i og med at det ikke er midler vi har tenkt å lyse ut. Det bør være en form for proaktivitet hos de som driver denne type organisasjoner, at det ikke er finansiørens ansvar alltid.

Økonomidirektøren avslutter med at det er løsningen rundt pottens tilgjengelighet som er avgjørende for resonnementene hans og at dette ville stilt seg annereledes dersom det var en fast ordning.

– Hadde det vært en ordning, så er jeg helt enig. Da måtte vi ha lyst det ut på en skikkelig måte.

Åpen for andre løsninger

Rektor Margareth Hagen, leder for universitetsstyret, svarer i en telefonsamtale til Studvest at dette ikke er en sak universitetsstyret har diskutert i hennes tid som rektor. Hun opplever likevel at det er informasjon de fleste organisasjonene det er relevant for vet om. Studvest spør om hvordan organisasjonene kan ha denne informasjonen dersom det ikke finnes tilgjengelig informasjon.

– Det ligger i organisasjonen at de kjenner til det fordi de har søkt tidligere, det er alt. Organisasjonslivet på UiB fungerer sånn.

– Hvordan skal nye aktuelle organisasjoner finne ut av dette hvis det ikke finnes informasjon tilgjengelig?

– Det kan jeg faktisk ikke svare helt godt på. Presist hvordan informasjonen går i organisasjonslivet på UiB, det vet jeg ikke.

Hun svarer videre at det er usikkert hvordan UiB vil håndtere løsningen i fremtiden og om det burde gjøres til en fast ordning.

– Det er selvfølgelig mulig å gjøre det på en annen måte. At en setter av en del i budsjettet med et tak, og fordeler pengene etter en årlig frist med søknader. 

– Vi har ikke noe fastlåst standpunkt i denne saken.

Hva som er den rettferdige løsningen gir de ikke et tydelig svar på. Både økonomidirektør og rektor mener løsningens fleksibilitet er dens største styrke, hvor fleksibiliteten innebærer at det ikke er en fastlåst sum de skal fordele fra, og derfor kan dele ut penger til det de ønsker å dele ut penger til. Økonomidirektøren ønsker å beholde løsningen slik den er for å kunne fortsette å tilby denne fleksibiliteten, rektor har ikke et fastlåst syn på hvordan det bør være. 

Studvest mottok 40 000 kroner i gave fra rektor Margareth Hagen i anledning Studvest sitt 80 års jubileum i 2025. I 2023 mottok Studvest 70 000 kroner fra fellesadministrasjonen i prosjektstøtte.