Annonse
Tar KI jobbene før du får dem?
For bare få år siden ble programmering og teknologi omtalt som en av de tryggeste karrierevalgene. Nå faller søkertallene til IT-studier, antall juniorstillinger synker, og arbeidsgivere etterspør mer erfaring fremfor potensial.
Publisert
Annonse
Samtidig som kunstig intelligens (KI) løser oppgaver som tidligere var inngangsporten til arbeidslivet, er førstegangsjobbene i ferd med å bli automatisert bort. Flytter kravene seg raskere enn studentene rekker å følge etter?
KI som vane
Jacob Hopland Bøhn går første året på det nye bachelorprogrammet i Business, Economics and Data Science ved Norges Handelshøyskole (NHH). For ham har KI allerede blitt en vane.
Det er et lite hverdagsvalg som sier mye om et større skifte. KI blir i større grad standardmåten å hente informasjon på, men også forventingene til hva man kan levere.
– Jeg har et helt annet syn på hvordan jobbmarkedet ser ut de neste fem årene enn da jeg begynte, sier han.
Annonse
Likevel tror han ikke utviklingen betyr at jobbene blir borte.
– Jeg tror ikke det er så enkelt som at KI bare kan ta over jobbene. Bedrifter vil fortsatt ønske å ansette folk som har peiling på KI, sier Bøhn.
Tallene skaper uro
Selv om ikke alle bransjer rammes likt, peker tall i samme retning. I januar 2025 ble det utlyst 25 prosent færre IKT-jobber enn i januar året før. Dette var det laveste nivået siden 2017.
Ifølge Samordna opptak har antall førstevalgssøkere til IKT-utdanninger falt med 27 prosent, den første nedgangen på ti år.
Konsulentfirmaet Deloitte varslet i november 2025 at de vil nedbemanne med opptil 100 ansatte i Norge. Forklaringen var at flere oppgaver i større grad kan løses av KI, og at man dermed ikke trenger like mange mennesker.
Junioroppgavene endres først
Kjernen i debatten handler om typiske junioroppgaver. Spørsmålet blir hva en nyutdannet skal bidra med når grovarbeidet flyttes fra menneske til maskin.
Bøhn mener det kan gjøre starten på karrieren mer relevant, ikke mindre.
– Jeg er ikke bekymret for at min første jobb blir mindre relevant. Jeg tror faktisk den blir mer relevant. KI tar seg av repetitivt arbeid som ikke krever den kompetansen jeg kommer ut med, sier han.
Men han understreker at det ikke betyr at KI kan brukes ukritisk.
– KI kan gjøre ganske store feil uten å være bevisst over det selv. Derfor er det viktig at noen skjønner beslutningene og ikke bare stoler blindt på det, sier han.
Rektor: – Bransjene står foran store omveltninger
Kaffen rekker knapt å bli lunken før NHH-rektor Helge Thorbjørnsen begynner å snakke om omveltningene han mener KI vil skape.
Han legger ikke skjul på at KI vil få store konsekvenser i bransjene mange NHH-studenter går inn i.
– De siste årene har kanskje 60–70 prosent gått til blant annet bank, finans og revisjon. En del av de bransjene får antakelig ganske store omveltninger, sier han.
Han peker på at man internasjonalt og lokalt ser tegn til press på førstegangsjobber i de store firmaene.
– I Norge har vi hatt en utvikling hos Deloitte som skrudde ned virksomheten og faktisk sa opp noen.
Thorbjørnsen er likevel ikke urolig for studentene.
– Jeg er ikke så pessimistisk på vegne av NHH-studentene. En siviløkonomgrad er en breddeutdanning, og den kan brukes til veldig mye.
– Domenekunnskap går aldri av moten
Hovedbudskapet er derfor at KI ikke erstatter fagforståelse, men forsterker heller behovet.
– Domenekunnskap går aldri av moten. Du kan ikke bare sette inn en teknolog og tro at det erstatter økonomisk forståelse, sier Thorbjørnsen.
Han beskriver også et tydelig signal fra arbeidsgivere om hva de vil ha mer av.
– Ville du helst hatt en programmerer og lært dem økonomi, eller en god økonom som har lært en del teknologi?
Samtidig mener han at KI gjør menneskelige ferdigheter viktigere.
– Fem år frem i tid har KI tatt over en del oppgaver, da vil alt som har med kommunikasjon, empati og etikk å gjøre bli viktigere.
Han advarer særlig mot én fristelse.
– Vi ser at mennesker synes det er greit å delegere etiske beslutninger til KI. Det er et problem.
– Nybegynnerens fordel
I et innsendt innlegg i Studvest skriver Caspar Lund, leder for kunstig intelligens i Sopra Steria, at manglende erfaring ikke nødvendigvis er en ulempe.
– I dagens teknologiske landskap er det i ferd med å bli din superkraft, skriver Lund.
Han argumenterer for at nyutdannede ofte lærer nye verktøy raskere. På KI-feltet er vi alle nybegynnere, skriver han.
Spørsmålet er ikke om førstegangsjobben forsvinner, men om dagens studenter er klare for en hverdag der KI tar grovarbeidet. Som NHH-rektor Helge Thorbjørnsen oppsummerer:
– Hvis du er i Norge, sitter du i utgangspunktet på den grønne greinen. Det kommer til å være mange spennende jobber fremover, men de kan være litt annerledes enn før.
