Bergensk juleselskap

Bergenspolitikken ligner en julemiddag med fjerne og nære slektninger. Det som kunne vært et hyggelig selskap, blir raskt et forum for diskusjon. Standpunktene er like steile som fjellene rundt byen. Denne evige runddansen har blitt en forbannelse for byen. For når skal Bergen egentlig få ræven i gir?

Pinnekjøttet serveres, men gaffelen rekker så vidt å ta opp en munnfull kålrabistappe før det er på’an igjen:

Bergenslisten. Driftsstans på Bybanen. Vannkvaliteten ved bystranden. Arkitekturen på Nye Dokken. Det nyoppussede Sundt. Ikke en eneste hendelse kan liste seg unna når byen splittes i «elsker» og «hater». 

For i Bergen er det nemlig én tradisjon som står sterkere enn alle andre: Å krangle om alt, gjerne etter at beslutning er tatt.

Når riskremen serveres og den røde sausen renner sakte ut over skålen, faller samtalene til ro. Det er som at desserten (eller alt pinnekjøttet) setter et lokk på den høylytte diskusjonen når folk blir både mett og tilfreds. Med kaffen serveres mørk sjokoladeracket (som nå skal fases ut).

Under desserten trekkes pepperkakebyen frem. 

Som verdens største i sin klasse klarer pepperkakebyen å samle bergenserne om et felles prosjekt, uten å gå gjennom bydelskamper og komitemøter først. Her bestemmer unge og gamle om hvor triumfbuen skal stå og hvem som bygger stavkirken. En helhetlig byplan med tydelig rollefordeling – som faktisk blir ferdig. 

Kan Bergen ønske seg en veiviser til jul som kan få dem ut av sitt kroniske juleselskap av konflikt? Et felles kompass, så byen for en gangs skyld kan gå i takt? 

Hvis ikke får Bergen fortsette som før i håpet om at hva enn Trond Tystad klarer å trylle frem holder mål.