Annonse
Brystkreft: Mange vet ikke om symptomene
De aller fleste ser rosa sløyfer under oktober, men det er mange som ikke vet hva brystkreft er og hva som er viktig å vite. – Jeg skulle ønske jeg vi fikk mer informasjon, sier lektorstudent Elin Anette Nordli.
Publisert
Annonse
– Jeg tror det hadde hjulpet med en påminnelse om å sjekke seg i pausene under forelesningene, sier medisinstudent Rhea Lamberst.
I likhet med studiekameraten sin Amelie Gah føler hun at hun selv vet hva hun skal gjøre for å sjekke etter brystkreft.
– Jeg ble selv minnet på at det var brystkreft bevisstgjøring fordi jeg så flere, spesielt kvinnelige studenter, gå med rosa sløyfer, sier Gah.
Men de skulle ønske at det fantes mer informasjon om brystkreft rundt om på campus, selv om flere går rundt med rosa sløyfer.
Utdatert informasjon om brystkreft
Annonse
Brystkreft er en av de vanligste kreftformene hos kvinner i Norge, der stadig flere yngre kvinner får beskjed om at de har fått krefttypen. Allikevel er det mange unge kvinner som ikke vet hva symptomene på brystkreft er, og hvor tidlig det er aktuelt å begynne å sjekke seg.
– Jeg føler at informasjonen jeg sitter på om brystkreft er utdatert, og jeg skulle ønske vi fikk litt flere historier om hvordan det går, sier lektorstudent Elin Anette Nordli.
Hennes medstudent, Hanna Westby Bjørnestad, er enig.
– Jeg skulle ønske at vi fikk informasjon om hvor vanlig det er, og når det er man skal begynne å sjekke seg for brystkreft, sier Bjørnestad
Begge er enige om at de skulle ønske at informasjonen om symptomer og generelt rundt brystkreft var tilgjengelig rundt hvor studentene er.
– Det hadde vært fint med informasjonsvideoer på sosiale medier og plakater rundt om på kampus, sier Nordli.
Ekspert: Disse rådene er «bullshit»
Professor og forsker innenfor kreftmolekylærbiologi, Stian Knappskog, forklarer at når det gjelder brystkreft så er det viktigste å følge med på egen kropp, i tillegg til å være klar over de viktigste symptomene.
– Symptomene kan variere, men de mest vanlige er klump i brystet eller armhulen og hudforandringer.
Videre forklarer Knappskog at selv om det ordinære mammografiprogrammet begynner når man er rundt 50 år, så er det viktig å følge med på egen kropp og endringer som skjer, spesielt på kort tid.
– Sosiale medier flommer over av synsing om hvordan man skal leve og hvordan man skal unngå kreftsykdom, men disse rådene er «bullshit».
– Det å lytte til leger, forskere, Kreftforeningen og Helsedirektoratet er kanskje ikke alltid så «sexy», men de er basert på fakta, sier Knappskog.
