Der muggen trives bedre enn studentene
Mugg, skjeggkre og rotter er normaliteten i dagens studentleiligheter.

Dette er en apropos. Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Det kan forekomme satire, sarkasme og ironi, og aproposen bør tas med en klype salt.
Jeg har nå vært forkjølet i fire måneder. Er det muggen som vokser som en mørk skygge i vinduskarmen som setter en stopper for mitt velgående? Eller kulden som siver inn gjennom trekkfulle vegger? Kanskje er det rett og slett fordi jeg bor i en leilighet som student i Bergen.
For oss studenter i Bergen er sannheten enkel: Vi betaler for utsikten til de syv fjell, men får muggsopp, skjeggkre og lyden av rotter som rasler i veggene med på kjøpet. Leieprisene klatrer, men standarden synker.
I min leilighet på Møhlenpris har vi akseptert våre nye romkamerater. Rottene holder seg varme – til forskjell fra oss. Muggen lever sitt beste liv, og vinduene knirker som om de holder på en eldgammel forbannelse.
Utleiemarkedet utnytter fattige og desperate studenter. Unge mennesker med lommene fulle av studiegjeld og hodene fulle av drømmer, fanget i muggbefengte hybler til blodpris.
Lyden av rotter som kryper langs veggene fratar meg nattesøvnen, kulden i stua legger seg som is på innsiden av sjela.
Jeg er lei. Lei av å bruke hele månedens budsjett på å skrubbe sopp og skjule likstanken med duftpinner fra Nille.
For i Bergen er det ikke bare regnet som er råttent. Det er leiemarkedet også.