– Det koster ikke så mye å heve blikket
Emilie (20) er usikker på om hun får delta på arrangementene ved fakultetet. Hun mener flere studenter på mindre studier ved Det medisinske fakultet kjenner på den samme usikkerheten.
Det medisinske fakultet. Medisinstudiet. Medisinball. Det er ikke så lett å skille hvilke arrangementer som er rettet mot hele fakultet og hva som kun er for medisinstudenter.
– Det er ganske vanskelig å vite hvem som kan være med, forteller ernæringsstudent Emilie Helstrøm (20).
Helstrøm går førsteåret på ernæringsstudiet på Universitetet i Bergen, som tilhører det medisinske fakultet. Hun sier hun forstår at studentorganisasjonene legger ressursene til de større studiene, slik som medisin, men er likevel tydelig.
– De burde klare å heve blikket og se mangfoldet av studieretninger ved fakultetet. Det burde ikke koste så mye å være inkluderende.
– Vår linjeforening er flinke til å involvere studentene, men som et lite studie ønsker man gjerne å treffe flere mennesker enn de samme 30 fra forelesning. Det er ikke alle som ønsker eller klarer å engasjere seg aktivt, men de burde fortsatt få muligheten til å delta på større sosiale arrangementer, sier Helstrøm.
Det medisinske fakultet på UiB har flere studentorganisasjoner, alt fra fotball og orkester til humanitære og faglige grupper. Spørsmålet dreier seg heller om hvem det er som blir inkludert.
Svekket engasjement
Selma Johansen, leder av Nutri, forteller til Studvest at som et lite studium er det krevende å sikre engasjement og deltakelse.
– Vi er rundt 20 studenter per kull, så det er ganske krevende å sikre engasjement internt i linjeforeningen. Det er forståelig at studentene heller ønsker å være med i større organisasjoner, forteller hun.
Johansen forteller at Nutri opplever dalende engasjement blant studentene, og er derfor positiv til muligheten for å samarbeide med de større studentgruppene på fakultetet. Samtidig understreker hun at ernæring er et selvstendig studium.
– Selv om vi har hatt noen felles emner med medisinstudentene, har vi alltid følt at vi er et eget studie og hatt et behov for vår egen arena for sosiale og faglige arrangementer. Det samme gjelder nok de andre studiene ved fakultetet, påpeker Johansen.
Medisinstudiet dominerer
Ernæringsstudiet er lagt opp som to studier, en treårig bachelorgrad i ernæring og en toårig mastergrad i klinisk ernæring. På den andre siden er medisinstudiet et seksårig profesjonsstudium. En stor studentmasse, lengre felles studieprogram og mer ressurser fører til at medisinstudiet tar større plass på fakultetet.
– Odontologi er kjent for å ha et godt miljø, og har mange organisasjoner kun for seg. På fakultetet skiller odontologi seg litt ut, som fører til at synligheten av medisinstudenter blir ekstra tydelig, forteller leder for medisinstudent og leder av Medisinsk Studentutvalg (MEDSU), Julie Anna Eckhoff.
Eckhoff forteller at MEDSU ikke har vært kjent med problemstillingen før, men kan forstå utfordringen. Med flertallet av medisinstudenter i studentutvalget, så er det lett for at de mindre studiene går under radaren.
– Det er viktig at det tas opp. Som medisinstudenter på det medisinske fakultet, er det nesten som verden dreier seg kun om oss, men det skal den jo ikke gjøre!
– Om vi ikke får høre det, får vi heller ikke tenkt over det, sier nestleder i MEDSU, André Tveranger Høberg lattermildt.
Eckhoff sier at usikkerheten er noe MEDSU ønsker å forhindre og at det er tungt at studentene ikke føler de kan være med.
Nestleder Høberg legger til at mange av de faglige arrangementene for medisinstudentene skjer i regi av den nasjonale fagforeningen, og er i all hovedsak kun for medisinstudenter.
Idrett og kultur.. for alle?
Det er i hovedsak de sportslige og sosiale studentgruppene hvor skillet blir mest uklart.
– Jeg tenker i utgangspunktet at idrett, kor, musikk og lignende burde være åpent for alle. Det er uheldig om enkelte studentgrupper opplever usikkerhet om de er ønsket velkommen, påpeker nestleder Høberg.
Johansen forteller det er forståelig at de større studiene ikke ser på det som naturlig å invitere flere på sine arrangementer, og at terskelen for å møte opp er høy.
– Det skapes en barriere for deltakelse når det er så tydelig hvor prioriteringene ligger, mener Helstrøm
En kostnad-nyttevurdering
– Organisasjonene planlegger hvor de har stands basert på antallet de potensielt kan rekurettere. Da blir det dessverre slik at forelesninger til medisinstudenter blir prioritert over ernæring forteller Eckhoff.
– Det er en ren kostnads-nyttevurdering som er nødvendig når organisasjonene har begrenset kapasitet, legger Høberg til.
Leder og nestleder i MEDSU forteller at vil jobbe med problemstillingen frem mot høstens studiestart og velkomstuken.
De peker på Sammens nye foreningsportal, som de mener kan være et godt digitalt tiltak for å sikre informasjon om alle studentforeningen på fakultetet.
Nytt studieår, nye muligheter
MEDSU forteller at de kommer til å prioritere tydelighet og oppklaring av hvilke organisasjoner som er for alle på fakultetet og hvilke som er eksklusivt for spesifikke studier.
– Det er snart høst, en ny mulighet med fadderuken og oppstart hvor vi skal prøve å få med så mange som mulig. Jeg tror alle tjener på å ha et større mangfold i organisasjonene på Det medisinske fakultet enn bare medisinstudenter, avslutter Høberg.
– Det er et felles ansvar blant studentorganisasjonene, studentutvalget og linjeforeningene. Vi må alle være flinke til å oppmuntre hverandre til å samarbeide og invitere, forteller Eckhoff.