Falske forhåpninger, løgner og ghosting. Nei, jeg snakker ikke om Tinder

«Kan du sende flere bilder?». Jeg har allerede lastet opp fire bilder med plagget på, fra alle mulige vinkler utenom røntgen. 

«Kan jeg kjøpe for 100 kroner?». Plagget ligger ute for 500 kroner. Jeg er ikke så desperat. 

«Har den bruksmerker?». Brukstilstanden står i annonsen. Les, min venn. Bokstaver er gratis. 

«Vil du bytte mot noe fra min profil?». Nei, jeg vil ikke bytte cashmere genseren min mot en crop-top fra Shein, og et snev av farlige stoffer.

«Hvordan sitter genseren på?». Det ser du godt på bildet. Jeg har posert som en katalogmodell i dårlig lys for din skyld.

Jeg er lei av den eviglange samtalen på Tise som aldri ender i salg. 

På Tise blir man teaset mer enn av guttene på Tinder. De holder deg varm med emojis og småsnakk, selv om begge vet at det aldri blir noe mer. 

Tise-brukere selger plagg fra Zara og Gina Tricot til høyere pris enn da de var nye. Og de har frekkheten til å merke fast fashion-plagg som «Ganni», «Holzweiler» eller «By Malene Birger» – for så å unnskylde seg med underteksten «inspirert». Ja, jenta mi, du er også inspirert – av svindel.

Og kan noen forklare meg hvorfor budrundene på Tise er mer intense enn budrundene på bolig? Brukere er så desperate på å skru opp prisen at de har falske budrunder. I tillegg hashtagger de annonsen med #Moncler #Dior, kun for å få flere klikk på plagget fra Temu. 

Det er ydmykende å bli lurt av Kaja på 16 år, som selger deg en «ullgenser» som viser seg å være i 100 prosent polyester, men også i størrelse 15 år. Ja, det er et sårt tema. 

Men verst av alt? Når du endelig byr, spør, viser interesse – og de ghoster deg. Tise-brukere ignorerer raskere enn Tinder-drittsekker.

Forskjellen er bare at på Tinder later de som de vil ha deg – på Tise later de som de vil ha genseren din.