Annonse
Jeg er lei av Gabrielle på vors
Som Gabrielle synger i Fem fine frøkner: «Det e som å fly over hele vår by, denne sangen var fet så vi satt an på ny», og på ny, og på ny...
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Dette er en apropos. Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Det kan forekomme satire, sarkasme og ironi, og aproposen bør tas med en klype salt.
Så snart den første cideren åpnes, begynner bassen å dunke. Super Bass (Nicki Minaj), Hips don't lie (Shakira) og hva som helst av Gabrielle. Det er som om alle landets jentevors har blitt kollektivt enige om at verden sluttet å lage ny festmusikk etter at Marcus og Martinus kom i stemmeskiftet.
Fra vinduet som står på vidt gap, blir den første linjen i Sorry fra AF1 fremført av hese jentestemmer med ektefølt innlevelse: «Kan du ikke vær så snill å høre på meg?».
«Her var det god stemning», tenker du kanskje idet du går forbi, men ta teksten på alvor.
Det er et rop om hjelp.
For hvis du gjør som jentene ber om og virkelig hører, og skreller bort latteren og «woo»-ingen, kan du nemlig ane en desperasjon. En dyp redsel for det vi alle ignorerer: Vi er ikke lenger barn.
Annonse
Livet var enklere da Shakira toppet listene. Vi savner sjokomelk etter skolen og å løpe hjem for å rekke iCarly på TV, og en tid da TikTok først og fremst var en slager av Ke$ha. Derfor klamrer vi oss fast til Teenage dream av Katy Perry, i håp om å få tenårene tilbake.
Men kjære livredde, elskverdige jenter: Det er på tide å forlate reiret.
Vi er voksne nå. Vi betaler regninger. Vi vasker badet. Men vi kan også drikke sjokomelk når vi vil. Å være voksen er faktisk ikke det verste som kunne skjedd.
Som et første skritt mot erkjennelsen, tar jeg et lite Roar for at MGP jr.-gjengen og Gabrielle får selskap av ny musikk i vors-spillelisten. Kanskje møter du et skeptisk «Hva er dette?», og litt uønsket friksjon på vorset. Da skal du trøste deg med at du gjør samfunnet en tjeneste.
