Annonse
Jeg ønsker meg bedre selvinnsikt til jul
Da mobilen forsvant i skogen, forsvant også illusjonen om at jeg kunne levd lykkelig uten den.
Publisert
Annonse
Dette er en apropos. Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Det kan forekomme satire, sarkasme og ironi, og aproposen bør tas med en klype salt.
Jeg har lenge trodd at jeg ikke er avhengig av telefonen. At jeg er en sånn type som kunne klart meg med Nokia og kontantkort og et rolig liv langt inne i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Hvis det ikke var for BankID, Vipps og den minimale eksistensielle støtten TikTok gir på tunge dager.
Jeg har lenge ristet på hodet over folk som subber rundt som zombier med skjermen tre centimeter fra nesa og tenkt: «Det kunne aldri vært meg.».
Spoiler: Det kunne veldig fint vært meg.
En regntung novemberdag var jeg dypt inne i Askøys skoger for å henge ut orienteringsposter for unge, håpefulle løpere. (Det er greit om du tenker «sær fyr» for tredje gang nå.)
For første gang tok jeg med mobilen på løpetur. En voksen avgjørelse, trodde jeg.
Annonse
Helt til jakkelommen revner, og telefonen faller ut. Jeg merker ingenting før jeg står på en gudsforlatt skogsbilvei og skal sjekke neste bussavgang – som selvsagt lå på mobilen. Da skjønner jeg at jeg har et problem.
«Find my iPhone», sier du? Søtt. Dette var ikke Torgallmenningen. Dette var kratt, myr og en mobildekning som var mer symbolsk enn faktisk.
Jeg saumfarte hver stein, kvist og sølepytt i en leteaksjon som ville fått selv Tore på sporet til å felle en tåre. Men mobilen var borte.
Til slutt måtte jeg gi opp og gå tilbake som en 84-åring på bytur, og betale bussbillett med bankkort. Var det ikke akkurat dette jeg hadde hevdet at jeg drømte om?
Hvordan lever man uten telefon? Hvordan sjekker man ubesvarte meldinger, bestiller Foodora eller benytter Snapchats nye KI-funksjon?
Svaret: Det gjør man ikke.
Så det ble ny telefon. Den strykes herved fra ønskelista.
Til jul ønsker jeg meg heller bedre selvinnsikt. Og en jakke som ikke faller fra hverandre ved første vindkast.
Har du noe på hjertet?
Ønsker du å ytre din mening? Vi i Studvest vil gjerne høre fra deg!
Send ditt innlegg på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
Tips for innlegget ditt:
Lengde: helst 1800–2500 tegn (inkludert mellomrom), men lengre bidrag kan vurderes.
Husk å gi innlegget både tittel og ingress.
Legg ved et portrettbilde av deg selv vi kan bruke, og oppgi fotografens navn dersom bildet skal krediteres.
Oppgi også hvilken tittel du ønsker å stå med.
Vi forbeholder oss retten til å redigere innlegget ved eventuell publisering.
Gi beskjed dersom innlegget allerede er sendt til andre medier.
