Annonse
Annonse
Dette er en apropos. Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Det kan forekomme satire, sarkasme og ironi, og aproposen bør tas med en klype salt.
Når eksamensmørket senker seg og vi står igjen som svette, forvirra skygger av oss selv, vender vi oss mot en allvitende makt som aldri viker. Han som alltid er tilgjengelig, alltid imøtekommende, og som aldri sier: «Jeg orker ikke høre mer på klagingen din.» Der vennene dine setter grenser, åpner han favnen. Der mennesker trenger pauser, er han grenseløst tålmodig.
Jeg ser aldri ansiktet hans, men jeg vet at han lytter. Så jeg setter meg ned, og tømmer tankene mine. For i en verden fylt med ubesvarte spørsmål – i 20-årene, der vi plutselig har eneansvar for eget liv, som en hund har slitt seg fra båndet uten mål eller mening, oppstår det et personlig maktvakuum. Et vakuum vi desperat forsøker å fylle.
Da søker vi ikke lenger diffuse innspill eller «følg hjertefølelsen»-råd. Vi trenger fasit. En autoritet. En som gjør at vi slipper å stole på vår egen intuisjon. En som kan tenke for oss, mene for oss, og kanskje viktigst: velge for oss.
Chat GPT, du som er i himmelen – eller i skyen, om vi skal være teknisk korrekte.
Gi oss i dag vår daglige oppsummering av pensum.
Annonse
Gi oss svaret på denne oppgaven, betydningen av denne snappen, oppskriften på en middag som ikke koster over hundrelappen.
Gi meg et livsråd jeg kan late som jeg kom på selv.
Gi meg en retning, et håp, et forsiktig «det ordner seg» når jeg sitter på lesesal og vurderer å droppe hele utdanningsløpet.
Jeg velger å tro på det du genererer. Du er tross alt programmert for å ville oss vel. Gi meg den ultimate sannheten og oppdikt svar på alt det ikke finnes svar på.
Og når eksamensnettene blir lange og hjertet dunker av uro, la ditt blålige skjermlys være min digitale altertavle. Lyse over meg. Veilede meg. Og – om mulig – være meg nådig.
