En kjernesak for studentene

For ti år siden var kjernekraft knapt et tema i norsk energidebatt. Det fremtidige kraftbehovet er stort, og nå har den kritiserte energikilden for alvor havnet på agendaen. 

Norsk Kjernekraft har hovedkontor i Bergen og er i gang med en konsekvensutredning for reaktorer på Mongstad utenfor Bergen. Høsten 2024 åpnet flertallet i bystyret formelt opp for å utrede kjernekraft i regionen, og meldte seg ut av nettverket av anti-kjernekraftkommuner.

Endringen merkes også ved Universitetet i Bergen (UiB). Der skriver flere studenter nå masteroppgaven sin om kjernekraft, som knapt fantes på pensum for et par år siden. 

To av dem er Marius Kleppe og Sivert Ask Torsheim, leder og nestleder i Bergen Studentforening for Kjernekraft (BSK). Begge går sivilingeniørstudiet i energi på UiB.

– Det handlet egentlig om å fremme kjernekraft i studentmiljøet. Da vi begynte, var det ikke så mye diskusjon om det ennå, forteller Kleppe.

Foreningen ble stiftet i 2023 og er nå datterorganisasjon av Klimavenner for kjernekraft. Følgerbasen har passert 120, hvor arrangementene spenner fra pizzakvelder til bedriftspresentasjoner.

– Det er ikke bare kjernefysikk

For Kleppe og Torsheim handler saken om mer enn klima og strømpris. De peker på faktorer som industrivekst, flere datasentre og kraftkrevende industrier som aluminium.

– Der er spesielt viktig der man er avhengige av stabil strøm, forteller studentene.

Et vanlig motargument er at Norge mangler nukleær kompetanse etter tiår uten reaktorer. Dette avviser de.

– Det er ikke bare kjernefysikk man må kunne. Du trenger mekaniske ingeniører og prosessingeniører, sier Kleppe, og legger til at kunnskapen er overførbar fra oljeindustrien.

– Da oljen kom, hadde vi ikke all kompetansen til å bygge den ut heller.

De trekker også fram arealeffektivitet. Kjernekraft gir mye strøm på lite areal, uten naturinngrepene mange forbinder med vindkraft.

– Et luftslott

Hos Natur og Ungdom er perspektivet annerledes. Gaute Tollan, politisk rådgiver i organisasjonens Øst- og Barentsprosjekt svarer Studvest på e-post. Han mener atomkraft ofte presenteres for ukritisk.

– Det er absolutt positivt at vi snakker om alle mulige energiløsninger. Likevel løftes kjernekraft ofte frem som en «silver bullet» som skal løse alle klimautfordringene, istedenfor de tiltakene vi er nødt til å ta. Det fungerer dermed som et luftslott, skriver han.

Tollan mener Norge har bedre kort på hånden.

– Diversifisering med havvind, sol og landvind gir oss en desentralisert og mangfoldig energiproduksjon. Kjernekraft sentraliserer produksjonen og gjør strømnettet mer sårbart.

Han mener også at arealargumentet kommer til kort.

– Selve verket er arealeffektivt når det produserer energi. Men det overser hvor forurensende byggingen er, og at det tar store arealer i utlandet å utvinne drivstoffet uran. Det hjelper ikke om vi bare eksporterer utslippene våre.

Avfallet ingen har løst

Begge sider anerkjenner at avfall er en utfordring, men de er uenige om størrelsen. 

Tollan er kompromissløs når det gjelder avfallstematikken.

– Avfallsproblemet i seg selv er uløst. Ingen land har ennå klart å deponere avfallet.

– I en verden der energi er makt, vil det være uforsvarlig å sentralisere produksjonen vår, både geografisk og kompetansemessig. Kjernekraft vil dessuten være et mål for fiendtlige interesser.

BSK-foreningen derimot viser til Finlands permanente lager og til ny teknologi som kan gjenbruke brensel. Den største ulempen, mener Torsheim, er avhengigheten av importert uran.

– Hvis man må importere uran fra Russland, er det kanskje ikke så ønskelig. Men man kan lagre uran i flere år, i motsetning til gass. I tillegg har vi store muligheter for uran-utvinning i Norge på sikt, sier han.

En misforstått energikilde

Mye av motstanden hviler på misforståelser, mener studentforeningen. Et eksempel er røyken fra kjøletårnene.

– Folk tror det kommer utslipp og stråling. Men det er ren vanndamp som går rett ut i atmosfæren, sier Torsheim.

De viser også til at EU, FN og kjernekraftutvalget har konkludert med at teknologien er trygg, og at moderne SMR-anlegg kan være små bygg på størrelse med en fotballbane.

Hva bør studenter bry seg om?

Veiene skiller lag i hva som haster. Studentforeningen tror tidshorisonten er kortere enn mange tror, særlig nå med små modulære reaktorer som bygges i Canada.

– Mange sier det vil ta for lang tid. Men det hadde vært bra å starte for ti år siden, og det nest beste er å begynne nå, sier Torsheim.

Gaute Tollan i Natur og Ungdom peker heller mot havet.

– Havvind gjør stormskritt og kan produsere strøm fra 2030-tallet. Norge er ledende på denne teknologien.

Sidene er likevel enige om én ting. Norge trenger mer kraft. Spørsmålet er hvor den skal komme fra, og om Bergen skal bli sentrum for et industrieventyr, eller en omvei.