Student med deltidsjobb? Slik sikrer du deg mot stipend-smekk

Studvest delte i starten av januar en kommentar om forfatterens egne meninger om at lånekassen har ett motstridende budskap: vi får ikke nok til å leve, men blir straffet for å jobbe. Dette er lånekassen sitt svar på denne kommentaren. 

Det skal være enkelt å ha studielån, enten man er elev, student eller man betaler ned på studielånet. Vi har forståelse for at det kan være økonomisk trangt å være student, og å få pengene fra Lånekassen til å vare lengst mulig. Men når etterlatt inntrykk er at studenter straffes økonomisk av Lånekassen for å jobbe og tjene penger, trengs en forklaring på hvordan reglene fungerer.

For er det riktig at inntektsgrensene straffer heller enn å støtte? Grensene for hvor mye du kan tjene uten å få redusert stipendet, er ganske romslige. Med basislån og deltidsjobb på siden, kan du ha en samlet inntekt på over 31 000 kroner i måneden etter skatt, uten at du går over beløpsgrensen.

Basislånet er likt for alle

Basislånet i studieåret 2025–2026 er innrettet slik at fulltidsstudenter som bor borte, kan få 166 859 kroner i lån. Dette tilsvarer 15 169 kroner per måned.

Ved siden av dette, kan du ha inntekt fra jobb. Basislån er likt for alle, uansett inntekt, men de som har inntekt over fastsatte beløpsgrenser, vil få mindre av basislånet omgjort til stipend. Inntektsgrensene i 2026 er 234 821 kroner for de som studerer i syv måneder eller mer i 2026, mens den er på 587 053 kroner ved studier under syv måneder.

Med en timelønn på 250 kroner kan du dermed jobbe nesten et halvt år (25 uker) i full stilling uten at stipendet reduseres.

Går du over grensen, reduseres stipendet gradvis – ikke brått. Først når inntekten når 356 000 kroner, mister du retten til stipend.

I regnestykket under har vi forsøkt å vise hvordan dagens studenter kan kombinere studiestøtten med inntekt fra jobb uten å få redusert stipendet.

Slik kan du makse studiestøtte og inntekt

En student som tar heltidsstudier ved universitet eller høyskole i to semestre (40 uker) kan få 166 859 kroner i basislån fra Lånekassen studieåret 2025–2026.

Inntektsgrensen for å beholde hele stipendet er 234 821 kroner i året (for enslige studenter uten barn). Tjener du mer enn dette i løpet av kalenderåret 2026, blir stipendet gradvis redusert.

Hvis du tjener opp mot denne grensen, betaler du skatt på vanlig måte. Etter skatt vil en inntekt på 234 821 kroner gi deg omtrent 210 000 kroner utbetalt (med utgangspunkt i ca. 11 prosent i skatt).

Kombinerer du dette med basislånet fra Lånekassen, kan du altså ha:

210 000 kroner i lønn etter skatt + 166 859 kroner i basislån

= totalt rundt 377 000 kroner i året, eller omtrent 31 400 kroner utbetalt per måned (delt på 12)

PS: Husk at regnestykket kan bli betydelig bedre etter omgjøring. Studenter som

mottar basislån, kan i dag få omgjort inntil 40 prosent av lånet til stipend –

forutsatt at de er borteboere, består studiepoengene og fullfører en grad, og at

de ikke har for høy inntekt eller formue.

Grenser for inntekt, formue og trygd

En grunnleggende tanke bak beløpsgrensene for inntekt og formue er at studenter med høy formue eller høye inntekter ikke har det samme behovet for statlig støtte. Denne behovsprøvingen er sentral i mange av Lånekassens ordninger.

I Lånekassen er vi opptatt av at alle skal kunne ta opplyste valg tilpasset egen situasjon. Skal vi lykkes med dette, er det viktig å nå ut med informasjon om regelverket. Det innebærer blant annet kjennskap til beløpsgrensene for inntekt, formue og trygd.

Ved å forstå hvordan disse grensene fungerer, håper og tror vi at årets studenter ganske enkelt vil kunne unngå stipend-smekk og utnytte mulighetene for å kombinere studier med deltidsarbeid.

Les kommentaren her:

Vi får ikke nok til å leve, men blir straffet for å jobbe

Lånekassen har et motstridende budskap.