Apropos
Den blå timen er over
Jeg har i år skjønt sannheten alle nekter å innse: Blåfjell suger.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Studvests aproposkalender luke 12:
Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.
«Og hvilken dag i desember, er det i dag»
En vakker sangtekst, med nydelige toner, som gir enhver student nostalgi, hjemlengsel og julestemning.
Julekalenderen Jul i Blåfjell er en kjær nasjonalskatt. Faktisk så kjær at det norske folk har gått i fakkeltog for at vi skulle få den tilbake på NRK TV, etter at den ble tatt av lufta.
NRK, som statens kringkastingskanal, kunne jo ikke nekte demokratiet det de ville ha. Så da kom vår kjære, kjære julekalendertilbake slik at vi alle kunne følge med på Turte og Tvillings sine spennende eventyr.
Men i disse glade juledager har jeg kommet som Jesus for å gi deg sannheten; Blåfjell suger.
Det er gammelt, det er utdatert og det holder ikke tidens tann.
NRK droppet i sin tid å vise Blåfjell fordi fortellermåten er utdatert og den tekniske kvaliteten er for lav.
Jeg kunne ikke vært mer enig.
Hvis du ser på selve fjellet i introen ser du at det ikke ser ut som et fjell en gang. Det ser ut som et paint-bildet med alt for få pixler.
Og la meg forklare hva som kanskje irriterer meg mest.
I hver episode skjer de tre samme tingene.
Turte og Tviling kommer seg nesten ikke inn i fjellet etter den blå timen. Hver jævla episode setter Turte nemlig foten sin fast i snøen.
Lillegutt blir redd for fjellet og ekkoet, mens han roper etter moren sin.
Blåmor og Blåfar er skeptiske til at man skal drive med noe annet enn det som blånissene driver med.
Selvfølgelig har serien noe godt med seg også. Den lærer oss å ikke ha fremmedfrykt og ikke forsøple fjellet.
Men sorry ass.
Jeg kommer heller til å vise unga mine julekalendere hvor det faktisk skjer noe og jeg ikke må se tidenes slow burn romance mellom bygdas elektriker og bygdas postmann.
Forøvrig synger postmannen den samme «god jul» frasen hver bidige episode.
Du tenker sikkert nå «Vilde, du kunne veldig mye om Blåfjell til å hate det».
Ja det stemmer, for jeg ser alle episodene. Såpass desperat er jeg etter julestemning i eksamensperioden, og det er sikkert du og.
Husk, når alt er blått er allting godt, og når alt er godt er Blåfjell tatt av skjermen.
God jul, ikke blå jul.
