Når du tror det ikke kan bli verre, bestemmer håndbagasjen seg for å ikke bli godkjent i kontrollen, og den blir tatt til siden for en grundigere sjekk.

FOTO: Truls Skram Lerø


Studvests aproposkalender luke 6: 
Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Juleferien nærmer seg med stormskritt, og ferie betyr at man endelig kan reise hjem igjen fra den litt stusselige og fattige studenthverdagen. 

Uansett om julen tilbringes i barndomshjemmet eller på Granca vil mange benytte seg av transport gjennom luften for å komme seg frem.

Dermed bærer turen innom den originale Bybanens endepunkt, Flesland. 

Hvem elsker vel ikke en time eller to på flyplassen med forsinkelser, dyre priser på mat og ingen ledige seter man kan sitte på mens man venter?

Likevel er det ingenting med flyplassen som er mer skremmende og slitsomt enn inngangens skjærsild: sikkerhetskontrollen. En smal og evig lang kø, med en haug av mennesker som er like ukomfortable som deg.

Det er til å besvime av.

Mens køen snegler seg fremover, går tankene til den samme gamle huskelisten. Ta ut datamaskinen. Alt flytende i en egen pose.

Faen, jeg glemte å ta ut tannkremen på 125ml ut av håndbagasjen.

Stresset bygger seg opp og folkemengden har varmet opp en allerede innpakket vinterkropp i det man endelig har klart å krabbe seg frem til mål.

Du ber en stille bønn i det du skal gå gjennom sikkerhetsdøren om at det ikke må pipe, selv om du vet at det ikke er noen grunn til at det skal gjøre det. Likevel skjer det – og du har intet annet valg enn å la noen fremmede invadere alle lommene dine.

Når du tror det ikke kan bli verre, bestemmer håndbagasjen seg for å ikke bli godkjent i kontrollen, og den blir tatt til siden for en grundigere sjekk.

Der blir den selvfølgelig også stående en stund, fordi det er ingen som har tid for øyeblikket til å se igjennom den.

Det ender opp med at de tar fra deg en halvdrukket brus som du også hadde glemt og hele håndbagasjen er nå fullstendig ommøblert. Så smart var det å droppe en ekstra innsjekket bagasje for å spare noen hundre kroner.

I det minste har du endelig kommet deg inn på den faktiske flyplassen, og du kan slippe skuldrene litt mens du vurderer tog, buss, bil eller båt på veien tilbake. 

Kommentarer

kommentarer