Slå et slag for papiravisen!

Det er noe rørende ved hvordan alt gammelt kommer tilbake igjen. Vi går tilbake til en annen tid, kanskje for å finne roen vi mistet et sted mellom to oppdateringer. Instafeeden min er full av kornete bilder tatt med analoge kameraer. De kuleste fjortisene har ikke lenger AirPods, men øretelefoner med ledning. «BookTok» har gjort unge gale etter husmorporno som pleide å støve av hyllene. Ting du kan holde i og ta på, gir et pusterom fra en oppslukende, todimensjonal verden. 

Generasjon Z flykter fra skjermen ved å gjøre alt som er gammeldags til en «core» eller en «aesthetic». Polaroidkameraer og gamle Nokia-telefoner får sin renessanse. Men papiravisen ligger dessverre gulnet på hyllen ved siden av CD-ene og faksmaskinen. Dette må vi gjøre noe med! Hvorfor er det ingen som gjør papiravisen kul igjen? Hvorfor er den ikke en del av retrobølgen? 

I dag leser rundt tre prosent av unge mellom 16 og 24 år papiravis. De fleste får med seg nyhetene gjennom TikTok, Instagram, X eller snikleser på foreldrenes digitale abonnement. Selv blant dem som faktisk betaler for nyheter, skjer nesten alt digitalt.

For avisene har dette blitt en dyr og smertefull utvikling. Færre lesere betyr dyrere trykk, økte kostnader og stadig tynnere marginer. Mange redaksjoner har vært nødt til å kutte i papirutgavene for å overleve. Aftenposten fjernet søndagsavisen i 2022, men måtte likevel heve prisene på grunn av økte produksjonskostnader. Flere andre har fulgt etter. Antallet trykte utgaver synker, mens abonnementene på nett stiger – riktignok uten at særlig mange unge betaler for dem.

Studvest måtte også bøye seg for vinden. For ti år siden trykte vi avis annenhver uke, mens nå kommer papirutgaven kun én gang i måneden. Selv den må konkurrere med skjermer på alle kanter.

Jeg kunne akseptert denne utviklingen. Jeg hadde ikke byttet ut Spotify for å stå i kø i platebutikken. Er det ikke fremskritt at vi får vite om ting når de faktisk skjer, og ikke dagen etterpå? 

Men den stressende opplevelsen av å scrolle gjennom en nettavis, med push-varsler og «clickbait» (vil ikke engang gå inn på VG Snapchat) kan ikke måle seg med roen papiravisen gir. Kanskje er det at vi forbinder skjermen med rask underholdning, som gjør et fem sider langt Morgenbladet-essay på nett uutholdelig. Å scanne nettaviser er som å hoppe med skyhøye kortisolnivåer fra sak til sak, på jakt etter noe provoserende å fôre belønningshjernen med. Det å faktisk lese ferdig en artikkel krever disiplin. I hvert fall nå som de fleste åpner med en livløs KI-oppsummering. 

La oss derfor slå et slag for papiravisen: Du står opp på morgenen, tråkker ned i tøflene og går ut for å hente posten. Blikket flakker over de store overskriftene mens kaffen trakter. Hvis været tillater det, kan du sette deg på altanen, puste godt inn og ut mens du blar. Avisen krever fullt fokus. Du leser lange reportasjer som du aldri ville klikket på. Kanskje overskriften ikke skriker høyt nok i «clickbait-jungelen», men du leser den uansett. Når du legger fra deg avisen sitter du igjen med et litt mer fargelagt bilde av verden du lever i. Du kan briljere i kvissen, ta en kryssordpause og vite at du faktisk har fordypet deg – ikke bare sveipet.

Dette er mer enn nostalgisk romantisering. Studier viser at vi leser mer konsentrert på papir enn på skjerm. Ingen trenger tikkende push-varsler hver gang et barn dør i krig eller det er trafikkaos i Åsane. Med papiravisen kan du holde deg oppdatert nok, samtidig som du får ro til å fordype deg. 

Etter en valgkamp dominert av patosvekkende Insta-reels og gutta-debatter, er det lett å se nostalgisk på en roligere hverdag – fri for blålys. Med avisen kan du rømme fra algoritmens kuraterte dopaminfat og få se verden slik den er, ikke en versjon spesialtilpasset dine klikk-tendenser. Orker du å lese mer enn overskriftene får du også en dypere forståelse av verden. Å bla i avisen gir et pusterom i hverdagen, og kan bidra i kampen mot utmattelse og hjerneråte. 

Hvis vi kan gjøre LP-plater «aesthetic», kan vi også gi papiravisen en ny vår!