Unge som stadig avlyser, tar en enveisbillett til ensomhet

TV2 publiserte en artikkel om unge som er frustrert over at mange venner stadig kansellerer planer i siste liten. Dette er noe ikke bare intervjuobjektet Thea Dørum, som opplever dette, men også jeg. Altfor ofte lages planer som avlyses med beskjeder som: «jeg er sliten» eller «jeg kan ikke». 

Mange forklarer kanselleringene med «self care». Sosiale medier har gjort oss unge mer bevisst på mental helse og egenomsorg. Dette er positivt – til en viss grad. Det er viktig å lytte til kroppen og hodet når man trenger en pause. Men konstant avlysning av planer med venner er ikke «self-care». Det er dårlig folkeskikk.

Altfor mange undervurderer verdien av relasjoner. Sosiologi-professor Aksel Tjora ved NTNU påpeker at unge ofte prioriterer aktiviteter som har et «formål», fremfor tid med venner. Det kan være trening, hobbyer, kurs eller annet som oppleves som meningsfullt. Selvfølgelig er det bra å ha mål og ambisjoner, men hvis dette går på bekostning av relasjoner, kan det føre til ensomhet og tap av sosial støtte. Å ta seg tid for seg selv noen dager er nødvendig, men å stadig nedprioritere vennskap sender et tydelig budskap: «du og dine behov er ikke viktige for meg».

Vennskap og sosialt fellesskap er like viktig for mental helse som egenomsorg. Forskning viser gang på gang at mennesker med et aktivt sosialt liv trives bedre, og sliter mindre psykisk, sammenlignet med de som isolerer seg. Sosiale relasjoner gir både glede og trygghet, og er en form for omsorg som ikke kan erstattes av Netflix, TikTok eller alene-tid.

Skole, jobb og andre forpliktelser kan slite på mange, men det er ingen god grunn til å stadig avlyse planer med venner. Det viser liten respekt for andres tid og innsats, og det er ikke sånn at de også har de samme forpliktelsene.

Å kansellere handler sjelden om ekte «self-care». Det handler ofte om latskap, forkledd som selvomsorg. I stedet for å si «orker ikke i dag», kan man være ærlig: «jeg prioriterer egen mental helse i dag».

Dette er ikke kritikk for kritikkens skyld, men en advarsel: den som stadig avlyser, risikerer å miste venner. De som planlegger og stiller opp, vil alltid finne nye venner, men for dem som stadig trekker seg blir det vanskeligere. Det er ikke mulig å bygge dyptgående relasjoner med mennesker som kun møter opp når det passer for dem. Mental helse krever både egenomsorg og ekte, vedvarende kontakt med andre mennesker.

Å møte opp er derfor ikke bare et spørsmål om høflighet, men også om å ta vare på egen sosial helse. Små handlinger som å delta på en middag, en kaffe eller en liten utflukt styrker relasjoner, gir minner og skaper støtte i både gode og vanskelige tider. Å investere tid i andre er samtidig en investering i seg selv. Det handler ikke om å ofre seg, men om å finne balansen mellom egenomsorg og omsorg for andre.

Hvis du er en person som faktisk prioriterer din egen mental helse, så møter du opp.