Aktivisme på halv maskin

Arbeiderfilmfestivalen har blitt arrangert av «DotLeft» hver høst i Bergen siden 2021. «DotLeft» er et venstreorientert mediekollektiv med formål om å opplyse og engasjere samfunnsendringer gjennom film, bilder, og musikk. Det er ikke studentdrevet. Årets tema for festivalen er arbeidernes kamp og internasjonal solidaritet mot krig, okkupasjon og klimakrise. 

Etter et par åpningstaler og appeller, synger musikere med palestinaskjerf og elgitarerer festivalen inn med tradisjonelle arbeidersanger. Deretter er det allsang med knyttnever til værs i solidaritet med arbeiderbevegelsen. Sistnevnte er nok en smule teatralsk for meg, og det virker som diverse rundt meg føler på det samme. Det er klart at arrangørene ønsker å skape en følelse av samhold, men i en kinosal hvor over halvparten av setene står tomme og publikum sitter spredt, føles veggene nærmere enn menneskene. I tillegg virker det som om majoriteten av publikum er involvert i arrangementet eller skal holde innlegg. De som bare kommer for å se, er få. 

Aktuell aktivisme

I tråd med tema, åpner festivalen med en film fra regissør Robert Greenwald - Gaza: Journalists under fire (2025). Dokumentaren følger historien til flere palestinske journalister. Med livet som innsats forsøker de å vise verden realiteten av folkemordet på Gazastripen, og prisen de betaler for det. Greenwald er grunnlegger av Brave New Films, en ideell film- og advokatorganisasjon, som også står bak denne produksjonen. 

Dokumentaren åpner med sterke inntrykk, bilder av journalister som har mistet livet grunnet arbeidet sitt raser forbi på skjermen, og det kommer frem at flere journalister har blitt drept på Gaza siden 2023 enn i flere andre kriger, til sammen. Samtidig fremstår filmen til tider ustrukturert og mangler en tydelig rød tråd. En større del av dokumentaren består av klipp fra politikere, kjendiser og aktivister som uttaler seg om krisen i Palestina. Disse partiene fremstår mer som fragmenterte innslag fra internett enn som en del av en gjennomarbeidet dokumentar. Jeg savner også en fortellerstemme. Tekst på lerretet alene klarer ikke å gi samme nærhet, og bidrar til at filmen mister noe kraft. Til tross for disse svakhetene er dette en viktig og aktuell dokumentar som alle bør få med seg.

Urfolks- og arbeiderrettigheter

Festivalprogrammet rommer flere filmer om Palestina, men også om urfolks- og arbeiderrettigheter, og klimakamp. Blant dem er NUSSIR: Drømmen om Finnmark (2013), en dokumentar av Harald Einarsson som følger motstandsgruppen «Repparfjord - Nei til dumping i fjorden». 

Mineralselskapet Nussir planlegger oppstart av gruvedrift i Kvalsund, men disse planene innebærer dumping av farlig gruveavfall i Repparfjorden. Gjennom dokumentaren får vi vite at det har vært gruvedrift i området tidligere, og at fisken den gang nesten forsvant helt. Filmen gir innblikk i de mange samtalene og diskusjonene innad i motstandsgruppen, som består av en gruppe sjøsamiske menn i pensjonsalder. For mange handler ikke dette kun om klimakamp, men også om samiske interesser og en kulturarv som står i fare. 

Dokumentaren oppleves solid og velbalansert, med intervjuer fra begge sider av konflikten. Nord-norsk direkthet og skarpe kommentarer skaper både engasjementet og litt fnising blant publikum, likevel gjør de poengene noe lettere å fordøye. Kamerakvaliteten er ikke alltid på topp, men problemstillingen filmen løfter frem er enda relevant i dag, ettersom aktivismen fremdeles pågår.

Demper i stemningen

Filmene på programmet er dagsaktuelle og belyser kampsaker som ikke alltid er lett å få med seg. Festivalen er et fantastisk initiativ av «DotLeft», men det er stort sett det. 

Arrangørene sliter med tekniske problemer store deler av festivalen. På åpningsdagen er det fremdeles lyd- og teknisk sjekk en god time etter at dørene har åpnet. Problemene fører til forsinkelser, hopp og kutt i programmet. Lavpunktet er når aktivist Piera Jovnna Somby holder foredrag, og de ikke får koblet til lyden. Somby ender opp med å snakke lydløst ut til publikum, som tidligere så interessert ut i hva han hadde å si, men som nå reiser seg og går. 

Jeg tenker likevel at dersom arrangementet hadde hatt bedre planlegging, markedsført seg bedre, muligens målrettet seg litt mer mot studenter, så ser jeg potensialet til at dette kan bli en god festival. Filmene var godt valgt i forhold til tema. Det gjør gjennomføringen desto mer synd.

Viktige filmer og et flott formål trekker opp, men svak gjennomføring og lav publikumsoppslutning trekker dessverre ned. 

Karakter: C