Andreas er Pokémon-professor

– Jeg klatrer og buldrer. Kanskje litt for mye, sier Waagø og ler. 

Hendene hans ser ut som typiske klatrehender, dekket av små sår og kutt.

Samtidig er det en annen side ved Waagø, noe man kan se på rommet hans. Der har han en hel hylle med permer som inneholder forseglede pokémonkort og en gigantisk samling av åpnede pokémonkort. 

– Jeg har venner som kaller meg nerdete når jeg forteller at jeg fortsatt driver med dette, men ikke på en negativ måte. Jeg er sikker på det jeg liker, selv om pokémon kanskje blir sett på som et barnespill, forteller han.

Tilfeldig at han skulle bli professor

I dag er Waagø sertifisert pokémon-professor, men interessen strekker seg helt tilbake til 2009. Pokémon, selv i ung alder, handlet aldri kun om moro.

– Jeg bodde halvannen time inn i Hardanger. De dagene pappa hadde ærender i byen ble jeg med og spilte og tradet Pokémon på Outland. Han visste at han kom til å finne meg der da han var ferdig.

Slik som mange andre fant Waagø tilbake til interessen for Pokémon under pandemien. 

– Pokémon var hele barndommen min. Jeg spilte mye med en kompis da jeg var yngre. Under koronaen sa han til meg: Vi skal begynne å spille Pokémon igjen, forteller Waagø.

Det var derimot litt tilfeldig at Waagø ble Pokémon-professor. Før han begynte på fysioterapi skulle han bli kokk. Under kokkeutdanningen søkte han en forandring og dro til fjells og jobbet som kokk der. På fjellet var dagene lange, og Waagø trengte et fritidsprosjekt.

– Da tenkte jeg, jaja, jeg kan vel ta de eksamenene som trengs for å bli Pokemon-professor. 

Eksamenene er på ti spørsmål og tester deg i regler, hva man gjør om noen gjør en feil og hvor streng straffen er om man jukser. 

– Da jeg var ferdig tenkte jeg at jeg måtte gjøre noe med det. Nå er jeg faktisk en godkjent Pokémon-professor. 

Fellesskap i spill

Levi Johannesen (37) er daglig leder i butikken Retroworld i Bønes, der Waagø er en av Pokemon-professorene som arrangerer samlinger hver torsdag. På samlingene møtes både gamle og unge for å bytte kort, og innerst i lokalet sitter Waagø og leder en stor gjeng Pokémon-fans i turneringer. Johannesen ble enig med Waagø om at det å få et større fokus på seriøst spill ville kunne engasjere flere. 

– Det er stor interesse for Pokémon, og hver torsdag ser vi at det kommer rundt 100 stykker innom butikken for å delta. Folk vil gjerne gjenoppleve barndommen, forteller Johannesen. 

Selve butikken Retroworld er fylt opp av forskjellige leker, legosett, figurer, spill- og samlekort. Planen er at butikken skal flytte en etasje opp i bygget, hvor de vil ha større plass til spill og samlinger. 

– Ligaen har holdt på i ett år, og vi jobber med å legge et godt grunnlag for å kunne utvide og få flere spillere inn. Det er en del studenter som driver med dette, men det er i all hovedsak voksne, fordi man trenger en viss egenkapital for å spille Pokémon, forteller Waagø. 

Professoratets ansvarsområder

Tittelen Pokémon-professor kan nesten høres ut som tittelen på en religiøs guru. Waagø er professor, eller dommer, for den nyeste av fire pokémon-ligaer som finnes i bergensområdet. 

– For å være professor her må jeg først og fremst være godkjent Pokémon-professor, godkjent organisator, og lokalene og butikken må være godkjent for spill av Pokémon. Alt pokémonspill som foregår, og hvem som er med, må jeg rapportere. Det er mye innsats. 

Konkurransefokuset Waagø holder i ligaen har betalt for seg. Ligaen har kunnet oppleve å dra til EM i Pokémon i London, der 4300 spillere deltar. Får man nok poeng her, får man komme med videre i flere runder og spille masse. 

– Noen er heldig og treffer motstandere de slår lett med kortene sine, eller «decket», de har valgt, forteller Waagø.

Vinner man spill i EM er det mange premier å hente. Både pengepremier, spillkort, og annet tilbehør til spillet kan vinnes.

– I Norge er det gambling-lover, så vi har ikke lov til å spille om penger, men i utlandet kan man vinne mye forskjellig, sier Waagø med et lurt smil.