Bergensrap + klassisk = sant

Redbull Symphonic arrangeres for første gang i Norge, med seg har de Kamelen og Ung Filharmoni. Konseptet er enkelt: en moderne artist møter et symfoniorkester. Sammen får sangene en ny drakt. 

Vi ankommer Grieghallen og møter et bredt publikum. Det er eldre i finstasen og ungdom i jeans - og motsatt. Det som har brakt dem sammen i kveld virker å være interessen for Kamelen. Likevel møter vi en og annen som er lokket fram av tonene fra Ung Filharmoni. 

Godt samspill

De tyngre rap-balladene står igjen som kveldens høydepunkt. På låter som Kapital, TILBAKE I CITY, og Vil Ba Vekk skinner Kamelen og Ung Filharmoni sammen. Kontrasten mellom de grove tekstene og orkesteret gir et resultat vi ikke kan kalle noe annet enn råkult. I disse låtene føles orkesteret som en viktig del av arrangementet, og svinner ikke hen i bakgrunnen. Når de får til dette samspillet blir det virkelig bra, men vi kunne gjerne sett mer av det.

Ikke overraskende gjør også balladen Mama seg godt med sørgmodige strykere. De gir ekstra tyngde til det triste budskapet. Her forenes Kamelens rytmiske linjer og orkesterets arrangement til noe virkelig rørende. Låten fungerer som et vakkert pusterom i kontrast til den mer festpregede musikken. 

Synthen tar overhånd

På de største party-hitsene, som Creme de la creme, Klubbkamel og Beng Beng Beng, trer orkesteret noe mer i bakgrunnen. Selv om de absolutt bidrar med kule mellomspill og uten tvil løfter lydbildet, er Kamelens backing-spor mer fremtredende. Det føles plutselig litt mer som om vi er på en vanlig Kamelen-konsert, enn på en unik opplevelse i Grieghallen. Det hadde vært spennende om de hadde latt orkesteret skinne mer og for eksempel gitt oss Klubbkamel i ny drakt. Likevel er det ingenting å si på hverken Kamelens energiske opptreden eller stemningen i salen. 

Kvalmende god bergenspatriotisme

Mellom Kamelens raptirader får vi også vitne imponerende vokale prestasjoner fra den veletablerte musikeren Miss Tati, samt en forrykende saksofon-solo fra prosjektets musikalske leder Kjetil Møster. Særlig blir Vil Ba Vekk transformert når Miss Tati får briljere med sin stemmeprakt. Dette er gode grep som gjør den musikalske opplevelsen enda mer variert og spennende. 

De bergenske rap-legendene StoreP og Lars Vaular får også skinne ved siden av Kamelen, sistnevnte til ellevill jubel og ros fra salen. Det blir kvalmende god bergenspatriotisme når Vaular får med seg Kamelen på hiten «Eg e fra Bergen» – til og med østlendingene i salen synger med. Kamelen har også fått med seg bergenslegenden Leo Aijik på voice-over, hvor han fungerer som en slags konferansier. 

Festival i Grieghallen 

Med Kamelen på Grieghallens scene blir publikumsopplevelsen nær surrealistisk. Rundt oss nikker folk desperat i takt med musikken – fanget i dype seter. En og annen modig sjel reiser seg opp, men blir raskt bedt om å sette seg ned. Mot slutten av konserten tar folk til beina på Kamelens oppfordring, men setene tillater ikke mer enn lett småvrikking.

Vi sitter igjen med følelsen av å ha vært på festival. Det er en gjennomgående summing av småprat under konserten, og vi overhører linjer som “Sender du meg spriten?”. Det er ikke bare unge guttegjenger som sjangler – vi vitner også mødre som kastes ut på Edvard Griegs plass. 

Likevel må vi si at stemningen er veldig god. Kamelens utspill om at «dette e ekte musikere, eg bare latar som» kan vi ikke si oss enig i. Kamelen bidrar nemlig med energi og egenarthet som løfter salen, og viser seg som en sann rap-legende i Bergen. Når konserten går mot slutten bruker publikum stemmebåndene til høylytt wooing og plystring, istedenfor dannet småklapping, før ung og gammel forsvinner sammen inn i natten. Kanskje har konserten åpnet en dør mellom Kamelen-fans og klassisk musikk? 

Karakter: B