Cowboyen fra Stord

På USF Verftet forbereder Tobias Sten (22) seg på sin neste konsert. På knappe året har musikeren fra Stord blitt en av Skandinavias mest ettertraktede nye countryartister, og markert seg med hits som Eli og Fy faen du e deili.

Ifølge han selv stammer interessen for countrymusikk fra faren.

– Faren min hørte veldig mye på country, noe som både hjernevasket og inspirerte meg. Jeg visste knapt om noe annet.

Sten legger videre til at det er ærligheten og råskapen som fenger han mest med sjangeren. Om oppveksten på Stord kan han fortelle at han er yngst av to eldre søstre. Artisten spilte verken fotball eller playstation, noe som ga han mye tid til overs. Rastløsheten gjorde at han alltid fant på noe. En del av tiden gikk til korps og svømming, men Sten satt også mye for seg selv og spilte gitar.

Borte bra, Bergen best

Før karrieren tok av, studerte Sten på Lillehammer ved Universitetet i Innlandet. 

– Studietiden var veldig gøy, men veldig kort. Jeg var student i ni måneder. Det var musikkskole, så studentlivet bestod egentlig av å skrive musikk og ha det gøy. 

Artisten beskriver overgangen fra studentlivet til scenelivet som en spesiell og gøy opplevelse. Før det var det helikopterpilot han drømte om å bli. 

– Jeg var litt flynerd. Det var mye jeg skulle bli, men musikken trumfet til slutt. Helikopterpilot var absolutt noe jeg var motivert for. Musikken var lenge en drøm som ikke føltes helt reell, så jeg tenkte jeg måtte finne meg noe skikkelig, forteller Sten og fortsetter:

– Da musikkdrømmen plutselig ble reell, var valget ganske lett. 

– Hvordan har det vært å flytte fra Stord til Oslo?

– Ganske jævlig, egentlig. Oslo er ikke en by laget for meg, og jeg skulle ønske jeg kunne bo i Bergen. Alle vennene mine bor i Bergen, og det er flere vestlendinger her, de er en veldig tøff folketype. 

– Jeg må jo jobbe, og i mitt yrke må du være i Oslo. 

Han forteller at livet i Oslo imidlertid har blitt bedre. Likevel kan det med raske livsendringer være vanskelig å holde beina i bakken. Sten forteller at han prøver å besøke Stord så ofte som mulig for å holde balansen. Ellers er det viktig for ham å være seg selv, spesielt med tanke på at han har bygd et artistprosjekt på å være hundre prosent ekte. 

Countryens renessanse

Selv om Stens låter bærer preg av amerikansk countryarv, ser han ikke for seg at han begynner å skrive låter på engelsk med det første. 

– Country handler i stor grad om ærlighet. Hvis jeg skal være mest mulig ærlig så synger jeg på den dialekten jeg har fått av mine foreldre, Stordamål. Det er et lett valg. 

22-åringen er ofte ikledd westernhatt, men er rask til å påpeke at dette ikke er en nødvendighet innenfor countrymiljøet.

– Hatt er et estetisk uttrykk. Jeg går med hatt, og synes det er veldig meg. Jeg spiller med og uten, men i det siste har jeg spilt mer med.

– Countrysjangeren har opplevd en oppsving de siste årene, også blant unge lyttere. Hvorfor tror du det skjer nå?

– Jeg tror det er på grunn av at folk har et stort behov for å begynne å føle noe igjen. Jeg tror det har vært en del festmusikk ganske lenge nå, og jeg tror folk har savnet musikk som de kan både grine og feste til. Da tror jeg country er der for de som trenger det.

Musikken gir plass til alle

Det er ikke bare sjangeren som er tilstede for lytterne, Sten har også fått noen tilbakemeldinger som har gjort inntrykk. 

– Det er folk som kommer med ganske ville historier om hva musikken min har gjort for dem. Mange sier at den har reddet dem på et vis, og det er veldig kult, sier han og understreker at det ikke bare er unge som kjenner seg igjen i musikken hans.

– Det er også menn i 50- og 60-årene som kommer bort og sier at de endelig klarte å åpne seg for samboeren eller kona, forteller Sten.

Han setter det i sammenheng med hvordan menn ofte blir omtalt: 

– Menn blir stemplet som noen veldig ufølsomme, tøffe og barske mennesker. Det er veldig mange menn som ikke er det, og som ikke føler en tilhørighet. Og da er musikken min og konsertene mine en plass som de kan være. 

Når spørsmålet om å ha funnet sin plass dukker opp, svarer han at han føler seg ganske parkert.

– Jeg trives veldig med det jeg driver med og menneskene rundt meg. Det vil jeg holde på så lenge jeg klarer. 

– Er det noe du gleder deg ekstra til i tiden som kommer?

– Denne helgen her! Når jeg spiller i Bergen er det ganske nervepirrende og veldig gøy. Jeg er veldig spent og håper ting går bra. Men jeg gleder meg også til vinterturneen og sommerfestivaler. 

– Hver dag egentlig.