Den halv-store og (halv-seriøse) matnyhetsanmeldelsen

Med iøyenfallende utseender, og utrop som nyhet- i store bokstaver, er det ingen tvil når man saumfarer butikken. Her er høstens nye produkter. En del av studentenes reise for å bli dannede mennesker, er også å utvikle smakspaletten. Et oppdrag som dette kan koste skjorta. Kulturredaksjonen har derfor gjort et iherdig forsøk i å spare lommeboken din for ytterlige bomkjøp. Dette er den halv-store og (halv-seriøse) anmeldelsen av høstens nye smaksprodukter.

Sjokopretzel

Et produkt fra den billigere prisklassen, med smaksdetaljer som preges av det samme. Det blir fort klart at dette ikke er en testvinner.

Denne var ikke god, og jeg har spist mye sjokolade i mitt liv.

Det smaker som en saltstang uten salt på, sier en. Den havner i kategorien nødsnacks. Godteri som er bortgjemt bakerst i skapet, det man spiser når ingenting annet er for hånden.

Karakter: D

Sparkling cocktails

7 fjell har sett sydover, og har nå to nye cocktails i repetoaret. Med smak av Margarita og Paloma. To drinker som ved åpning ble møtt av skeptiske blikk. En duft preget av vaskemiddel sprer seg i rommet. Her må det ha skjedd en feil bryter det ut fra siden. 

Det smattes, og reaksjonene er varierende. Noen tenker den er helt ok. Andre synes den er for sur, andre vil gjerne ha en syrligere versjon. Fellesnevneren er at alle synes smaken vokser på deg. Særlig Paloma trekkes frem som den beste, da denne er litt søtere enn Margarita-utgaven.

Karakter: C

KVIKK LUNSJ Biter

Søtt og salt er en gjenganger, og her er det vellykket. Det er enighet om at det er litt få biter i posen, noe som trekker ned. Den negative stemningen svinner fort hen når bitene får plass i munnen. Det er en god balanse mellom kjeks, sjokolade og salt. Her fylles et markedshull påstår en. Det stilles spørsmålstegn bak utsagnet. 

Nå kan vi servere KVIKK LUNSJ på fest.

Det har ikke resten reflektert over, men de stiller seg positive til muligheten. Best på smak, men dryg på mengde kvalifiserer til en-

 Karakter: B

Chew-it

Til tross for et beskrivende navn, overraskes flere av at de rosa kulene ikke er harde. I midten er det en søt rosa gugge, og smaken blir beskrevet som «barndomstyggis».

Det er gjennomgående sterk enighet om at denne er god, men at den ikke nødvendigvis bringer en ny smak til markedet.

Karakter: B-

Sørlandschips Spicy Lime

Å komme hjem til en romkamerat som spiser Pad Thai er slik det lukter når posen med chips åpnes. Posens design trekkes frem som tiltrekkende og kul. Dette er en nyhet man plukker med seg.

Smaksmessig er det stor uenighet i om chipsen er spiselig. En journalist vifter med hendene og trekker opp en vannflaske fra veska si. Andre journalister humrer over denne reaksjonen. Den trekkes frem som både god og vanedannende.

Karakter: B-

Sørlandschips med sopp og urter

Utseende til posen skaper debatt, hvor den ene leiren synes den er billig og utiltrekkende. I andre leiren argumenteres det for en innbyende pakning som gir følelsen av noe hjemmelaget.

Hadde det derimot blitt servert på fest, vet ikke redaksjonen om de ville reagert på at dette er en ny smak. Det er en god chips, men ikke nødvendigvis nyskapende på smak. Noen nevner kebab, andre ønsker mer soppsmak. Avhengighetsskapende tenker alle.

Karakter: B

YT Jordbær og Banan

Den lyse fargen er avskrekkende og gir assosiasjoner til vonde barndomsminner om tvangsinntak av hostesaft. Smak fra barndommen kommer frem i diverse varianter. Medisin, fluor, tannkrem og tyggis. God er den iallfall ikke. 

En journalist brakk seg, en annen omtaler smaken som uforsvarlig. Den tredje hyller dem for å tørre bringe ut en smak som dette til et voksent publikum. Det er en innbydende kontrast mellom en barnedrikk og det voksne fokuset på proteininntak. De færreste fullfører glasset sitt, og restene går i vasken.

Karakter: F