Det fenger hjertet til 13 år gamle oss

Rise- Alexander Rybak

Hvor mange ganger må man delta på Melodi Grand Prix for å bli en veteran. 

– Det må vel være den tredje? 

Rybak har en tydelig «sound», nemlig fela si. Likevel høres dette mer ut som en gjenskapning av noe vi har hørt før, fremfor en ny låt i Rybaks musikalske univers. Selvplagiat er kanskje å dra den litt langt, men nyskapende er det iallfall ikke. Kulturredaksjonen foreslår at dette kunne vært en parodi på en Rybaksang laget av et humorprogram. Han har en pen stemme og teksten er koselig. Kanskje dette er hva Europa vil ha. Ikke vi. 

Karakter: D

Snap Back- Hedda Mae

Det er en god slapbass og en klassisk poprytme. Dette er også sangens største svakhet. Den er forglemmelig og uorginal. Det er mange varianter som kom frem for å beskrive hvorfor dette ikke traff redaksjonens pophjerter. KI-stemme ble nevnt. Generisk musikk man hører på Joe and The Juice eller HM er nok det mest presise. Redaksjonen er likevel uenig om hvor streng karakter sangen får. Gjennomsnittet ble derfor:

Karakter: D-

Frankenstein- Mileo

Kulturredaksjonen spår at dette er en sang som kan nå hele veien opp til topp fire. Det er mye hodedigging til stede når sangen avspilles. Det er en bred enighet om at sangen er en opplevelse. Den omtales som en bra/dårlig sang, men den er likevel ikke god nok til å være en ironisk dårlig sang. Sangen har et høyt potensial til å bli en internvits for dem som søker etter flere. Åpningen på sangen er god, men det er rett og slett ikke harmoni mellom tekst og lyd. Teksten legger likevel grunnlag for det som potensielt kan bli et godt sceneshow.

Karakter: C

Northern Lights- Emma

Dette er en låt som tydelig ønsker å være en MGP-låt. Dette er et typisk norsk bidrag som er så norsk at det nesten cosplayer Norge. Å synge om nordlyset sjarmerer ikke oss. Redaksjonen satte ikke pris på den språklige dansen mellom norske og engelske setninger. Rytmen derimot er god, og det skaper både hodedigging og tramping med fot. Låten har en tydelig oppbygging og fungerer godt til en spinningtime.

Karakter: D

Lullaby- Storm

De tre mannlige kulturjournalistene på hjørnet er tydelige på at dette er mer i deres bane. Det både digges på hodet og trommes litt på bordet. Den midterste representanten fra herrene mener dette er verdig Tons of Rock. Dette er resten av redaksjonen uenig i, men likevel enig om at dette er så god MGP-rock kan bli. 

– 14 år gamle meg hadde elsket dette, sier en journalist til slutt. 

Kulturredaksjonen slår et slag for at 2026 er året vi tar tilbake emorocken.

Karakter: B

Prayer- Leonardo Amor

Ingen musikkonkurranse er fullverdig uten en god ballade. Redaksjonen synes sangen er helt grei. Hovedproblemet er at den ikke er trist nok. Det som skal treffe hjertet føles overfladisk. Stemmen er fin, men sangen er bare midt på treet. 

Karakter: D+

Forevermore- Silke

Åpningsstrofen av sangen høres ut som en lang fis. Det gjør at resten av lyttingen faller fra når det første kniset slipper ut. En kollektiv latter brer seg i rommet. Sangen skaper absolutt god stemning, men kanskje ikke slik den har intendert. Sangen inneholder tekstlinjen «Never let me go», løpet er derfor kjørt for denne gjengen på 8 år. Det kommenteres at dette er et godt bidrag. Argumentasjonen er derimot litt mer tvilsom. Det fortelles at om man ber KI lage et godt MGP bidrag ville den lage en sang som dette. Trommemaskin og europarty skaper godt futt. Den er rett og slett latterlig bra.

Karakter B for eurofans og F for den KI-skeptiske

Ya ya ya- Jonas Lovv

Dette er bidraget man husker best. Med en tekst som både er enkel og akkurat det som setter seg på hjernen er dette noe man ikke glemmer. Låten kunne vært en åpningslåt til en «roadtrip» film. Teksten på refrenget trekkes likevel frem som slapp. Melodisk trekkes det frem som en usexy Artic Monkeys. Igjen kommer tenåringshjertene frem, og det er bred enighet om at en 13 år gammel versjon av kulturredaksjonen hadde satt pris på dette.

Karakter: C

Into the wild- Skrellex

En kulturjournalist får et veldig tydelig visuelt sceneshow for sine øyne ved å lytte til denne sangen: En artist på et vikingskip med vindmaskin. 

Dette er melodien til en rølpesang, og den skaper med andre ord løse skuldre. Redaksjonen har troen på at dette er et godt bidrag for å stjele Europas ører. Artisten mumler litt, så det er ikke like tydelig hva som blir sagt, likevel gjør melodien opp for det. Har man ikke tilgang på Heidis Bierbar i sitt lokalmiljø er dette et godt alternativ.

Karakter: B