Dramatisk fall i billettsalg på Hallaien

Hallaien festivalen samler faddergrupper og studenter hver august for en stor konsert på Koengen. Samtidig har festivalen i nyere tid mottatt kritikk for blant annet kostnaden og lave besøkstall.

En av kritikerne var Liva Gjeldvik, leder i Velferdstinget Vest, i fjor mente hun festivalen manglet studentinvolvering.

– Det kan virke som Hallaien er skapt av voksne i Bergen, for å imponere voksne i andre studiebyer, fortalte hun til Studvest.

Årets festival hadde 7718 besøkende, betydelig færre enn fjorårets 10.064 besøkende.

Nedgangen skyldes trolig NHH

Daglig leder i Utdanning i Bergen, Michelle Ingrid Greene, tror det er flere årsaker til at billettsalget varierer år til år.

Ifølge Greene er værmeldingen tidlig i fadderuken en sentral faktor siden det er da studiestedene slipper billettene sine. Også hvilke artister som bookes kan ha en påvirkning.

– Dette er en stor og sammensatt målgruppe, og det er ikke rett frem å treffe smaken til alle med én og samme line-up, skriver Greene i en e-post til Studvest.

Ved årets festival var det solgt 23 prosent færre billetter enn ved fjorårets. Greene mener dette trolig er på grunn av måten Norges Handelshøyskole (NHH) selger sine billetter.

De tre første årene Hallaien ble avholdt betalte NHH for billetten til alle som deltok i deres førstekullsuke.

– Dermed var Hallaien inkludert for alle deres nye studenter og faddere, noe som i 2025 utgjorde 1260 billetter. I år gikk de over til å selge sine billetter via Ticketmaster, og solgte da totalt 213 billetter.

– Rotten har blitt vårt dyr

Ved årets festival opprettet arrangøren en såkalt «Studentlandsby» som samler studentorganisasjoner på festivalområdet. Her kan deltakere bli kjent med et utvalg organiasjoner med en pils til 149 kroner i hånden.

Hos Hulen kan man kaste IKEA-rotter på blikkbokser. Sosiologistudent og PR-ansvarlig i Hulen, Antonio Larsen Romero (26), mener de har snudd problemer til utfordringer og gjort utfordringer til muligheter.

– Hulen har vært kjent for rotteproblematikk opp gjennom årene. Nå har det blitt vårt dyr og en del av hva vi står for, erklærer han.

–Tror du dette trekker flere til Hulen?

– Vi har i hvert fall fått en del folk som er interessert i å kaste rotter, sier Romero.

Å drepe under trygge rammer

– Når man tar i et sverd, så blir man automatisk litt vekket til live, sier Andreas Kaarevik (26).

Historiestudenten er frivillig for Bergensk Organisasjon for Rollespill og Greier (BORG). De forsøker å lokke studentene med kamp og vold.

– Det hender selvfølgelig at folk blir litt ekstra voldelige, spesielt på rollespillene våre er det mange som har lyst til å knerte noen, men det er innenfor trygge rammer, smiler han.

Andreas understreker at sverdene man kan låne er myke og at det han sjelden går fra et rollespill med blåmerker. 

– Du går inn i en karakter og opplever noe som du ikke kunne oppleve i virkeligheten. Det er egentlig det det handler om, å få fram fantasien. Det å løpe rundt og slå hverandre med sverd er bare en bonus, mener han

Rizz? Nei, RISS

Litt lenger unna sverdklirringen kan man også grave, bokstavelig talt, etter noe helt annet. 

Hos det arkeologiske tidsskriftet «RISS» kan man stikke fingeren i jorda, eller sanden da. Alma Kelmendi (20) og Idun Abelsnes (25) har til sammen fem års erfaring fra RISS. 

– Selv om jeg digger arkeologi vet jeg ikke om jeg hadde kommet bort til en arkeologi-stand hvis det ikke var noe morsomt å gjøre der, sier Kelmendi.

Hos RISS kan man nemlig grave i store baljer med sand etter ulike artifakter. 

– Det vært veldig kjekt å lage noe som er litt annerledes, og litt mer gøy og lekete enn det vi vanligvis pleier å gjøre, smiler Abelsnes. 

– Har det kommet mange bort? 

– Ikke ennå. Men det har vært enormt kjekt å se på de som har kommet bort. Fakultetsdirektøren var her og det var veldig gøy. Hun syns det var kjempekult å grave opp en stylus fra middelalderen, humrer Abelsnes.

Nesten kjærestegaranti for rumpeldunkspillerne

BSI Rumpeldunk er også på plass i studentlandsbyen, her kan man prøve en forenklet variant av sporten Riktignok «gompe»-versjonen med beina plantet på bakken.

Arthur Bjersand-Njaastad (21) studerer til vanlig elektroingeniør. Motivasjonen til å starte med rompeldunk kom fra et håp om at det ikke skulle være så vanskelig å komme med på landslaget. 

Enn så lenge har han ikke lyktes, men det går ikke utover humøret.

– Men jeg er med i landslagstroppen!, utbryter han.

I denne omgangen spiller Bjersand-Njaastad rollen som selve «gullsnoppen».

– Hvorfor burde man velge rumpeldunk istedenfor andre sporter?

– Det er et spill for alle. Liker du ikke å spille så fysisk, kan du prøve å skyte ut folk. Liker du å spille fysisk, kan du prøve å score og takle folk, sier han.

Men ikke nok med det, ifølge Bjersand-Njaastad er flertallet av de norske spillere nemlig par.

– Så det er høy statistikk for at du finner en kjæreste siden det er et miksede lag, legger han til.