En billett ut av Bergen 

Du har sikkert sett boksen ligge på hylla på hytta, et av spillene som blir dratt frem når været er dårlig, og nettet enda værre. Et slags kompromiss mellom mors krav om «familitid» og egen lyst på stillhet og ro.

Det de færreste nok har fått med seg, er at dette spillet faktisk har et Norgesmesterskap. Ja, du kan faktisk få en NM-tittel i et brettspill ellers reservert for hyttekosen. 

Outland er vert for kvalifiseringen her i Bergen, og de som vinner har æren av å være med på NM. Finalen utspiller seg på selveste Bergensbanen.

Selv har jeg aldri vært noen brettspillperson. Kortspill, ja. Monopol, Nja. Men når muligheten byr seg for både status og en gratisbillett ut av Bergen - hvem kan vel da si nei? 

Det starter greit, det arrangeres en internkonkurranse på Studvestkontoret, og nybegynnerflaksen leder til pallplass - men syv dager med forbedring blir til kakaodrikking, og halvseriøs studering på lesesalen. 

Litt tips, eller?

På konkurransedagen søker jeg febrilsk på Google: 

Hvordan vinner man egentlig i Ticket to Ride?

Frokosten går med til nilesing av reglene. Heldigvis stiller alltid Wikihow opp når livet trenger en hjelpende hånd, og noen enkle tips som kan sikre en pallplass noteres ned. 

Før første runde setter jeg med ned med en tidligere ingeniørstudent fra HVL. 

Han er litt tilbakeholden med tips og triks, men avslører likevel at det finnes en forskningsartikkel som avslører hvilke strategier som gir størst vinnersjanse. Det finnes altså ekte forskning på brettspillfeltet.

Som flink student burde jeg selvsagt ha brukt tiden på forskningsartikler, og ikke bare på Wikipedia og Youtube, men den tanken kom litt sent nå.

Røde tog og varm stemning

I hjørnet på butikken, omringet av malesett til minifigurer og T-skjorter fra kjente spillunivers fordeles vi ut på fire ulike bord. De to på hvert bord med høyest poengsum går videre til siste runde. Vinnerne derfra får en billett til selve NM.

«Velkommen til kvalifiseringsrunden til NM i ticket to ride, hvor lang tid ønsker dere for å gjøre dere klar?»

Det blas raskt igjennom regelboka. Litt oppfriskning må til før runden starter.

«Ja skal vi starte?» er det noen på bordet som sier.

De første kortene trekkes - og planene for fremtidige toglinjer legges.

Det er mye trekking, men svært lite bygging

Her gjelder det å tenke som en monopolist, og jeg bestemmer meg for å bygge en slags Canadisk grensemur - konstruert av vakre røde togbrikker.

Runden går relativt bra, det er litt smålatter blant studentene ved bordet. Mens sistemann prøver å konsentrere seg, stiger temperaturen i rommet og ullgenseren må av. Flere av spillerne gjør det samme, og det virker som alle får heteslag av alt stresset. 

Runde to

Med litt flaks og forsøk på strategisk tenking sikrer jeg meg plass til runde to i kvalifiseringen. Nervene har roet seg, og troen på et medfødt talent stiger kanskje litt for høyt. Jeg tar en velfortjent rusletur i butikken, mens jeg venter på at resten skal spille ferdig. 

I andre runde har snittalderen trolig klatret opp med minst 20 år. Jeg får høre at enkelte har opp mot syv ulike «Ticket to ride»-sett hjemme - og panikken smyger frem. 

«Aldri spilt før? Det hadde jo vært kjempegøy om du vant hele opplegg da»

Ja, ikke bare er det gøy, en seier betyr togtur og et «Ticket to ride delux»-sett rikere. Det er rent essensielt. 

Denne runden er seriøs, og hyggepraten er skiftet ut med mistillitt. Kortene jeg legger ut inspiseres grundig - her er fusk og tull ikke tolerert. Vinner man her, er det en plass på Bergensbanen som venter.

Jeg kjører samme strategi - å få bonus for lengst bane. De litt mer erfarne spillere splitter rutene mine, og jeg ender opp med en eklektisk og oppsplittet bane. Det lover ikke godt for min sjanse for seier. Banene legges i et intenst tempo og snart er alle brikkene lagt ut.

Spillet er over, poengene regnes opp, og en vinner kåres.

Stå igjen på perrongen

Seieren går på ingen måte til meg. Jeg står igjen på perrongen med rundt 75 poeng, mens første og andreplass suser avgårde med minst det dobbelte - så langt at poengskalaen på brettet ikke rekker til. 

Mitt medfødte talent og nybegynnerflaks ble igjen ute etter luftepausen. Livsgnisten sliter etter over tre timer inne i et litt dunkelt lokale midt på dagen og uten noe resultat å vise til.