Annonse
En kur for dødsangst og alt annet
Den eneste tanken jeg har når jeg småløper nedover Kong Oscars gate er at denne påtatte journalisttilværelsen, dra på arrangementer alene en fredagskveld, ikke passer for dem med antydninger til sosial angst. Eller det som tidligere var kjent som sjenanse før Sophie Elise gjorde angst trendy. For tiden er også pusteteknikker trendy, og det er pust kveldens arrangement skal ta for seg.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Det er et halvfullt lokale som møter meg. I døren får jeg et vinglass med rød drikke oppi, skuffelsen var selvfølgelig stor da jeg skjønte at det var juice. Skuffelsen er heldigvis kortvarig, i samme sekundentrer to blazerkledde damer scenen. Det er høytidelig stemning i lokalet når Nystemten blir avspilt.
Formel for å ro ned
Over til pusting. Vi lukker øynene, trekker inn, reiser skuldrene og puster hardt ut. Når du legger på et slapt blikk og mykt ansikt, har du nådd formelen for å roe ned nervøsiteten med pusten. I ettertid har jeg prøvd, uten hell, å lære bort dette.
Etter hvert er det legens tur. Hun snakker om hvordan luften vi puster inn munnen og nesa beveger seg inn i oss. Jeg kjenner at det er på tide med en oppfriskning av naturfagskunnskapene. For husker du at luften består av 70% nitrogen eller at lungekapasiteten er på topp når vi er 25 år? Dette er triste nyheter for meg som nylig fylte 26 år.
Annonse
Pusteperfeksjon
Mine fordommer for kvelden bekreftes når legen, psykologen og samtaleterapeuten i panelsamtalen alle er greit over snittet engasjert i yoga og mindfullness. De snakker også om IBS, pusteperfeksjon og krypdyrhjernen. Min egen hjerne soner ut og tenker på hvordan publikum også kunne passet på et middels dårlig standup-show. Den blanda forsamlingen ler nemlig samstemt og gladelig hver eneste gang det er antydning til en liten vits. Samtidig er det tydelig å se at publikum tilhører dette arrangementet, for når jeg titter meg rundt i rommet, ser jeg flere enn normalt som sitter med øynene igjen. Endelig et arrangement hvor det er sosialt akseptert å lukke øynene.
Vi kommer til siste del av programmet, og det har blitt tynnere i lokalet. De bak meg er ferdig med pust og pes for kvelden, og vil heller bruke stemmen til middels lav viskning. Kristian Blummenfeldt, OL-gull i triatlon og VM i Ironman, går på scenen. Konfransieren er starstrucked, og det samme er jeg. Det er ikke hver dag man puster inn den samme luften som verdens tredje best trente person.
Kristian omtaler seg selv som «nesten hest» ettersom hans oksygenopptak er mer enn det dobbelte sammenlignet med en alminnelig trent person. For all del, spennende å høre på det. Men jeg blir en smule distrahert av at stemmen hans nærmest er identisk med Sid fra Istiden-filmene.
Lærdom
Jeg trodde den største lærdommen fra kvelden var at jeg burde lese arrangementtekster nøyere. Jeg trodde at jeg skulle på et pustekurs, men det var mer prating enn pusting. Likevel viser det seg at jeg lærte litt mer enn det. Dødsangsten kicket inn forrige uke og da jeg trodde at mine dager var talte, ble jeg fortalt at det kanskje var stress. Plutselig tok jeg meg i å stå i dusjen og ta noen ordentlig dype åndedrag.
