Født inn på teaterscenen

Studentteateret Immaturus er en av de store aktørene blant Bergens studentorganisasjoner. Med rundt 100 medlemmer tilbyr de flere ukentlige aktiviteter, minst én hovedproduksjon hvert semester og flere mindre mikroprosjekter. 

Nå står teateret foran et nytt kapittel med Helle Hesjadalen Taraldsvik som ny teatersjef – og leder for hele den engasjerte studentgjengen. På rekvisittlageret dreier hun ut om vervet, og gir oss innblikk i generasjoner av gamle rekvisitter.

En ekte teaterkid 

Der noen ble født med ski på beina, ble Taraldsvik født rett inn på teaterscenen. Med to teaterlærere som foreldre var veien til scenen både kort og naturlig. Like naturlig ble valget om å bli med i Immaturus for tre år siden. Taraldsvik ønsket å møte andre teaterinteresserte, – folk hun beskriver som «gode, kjærlige og rause», og dro på en mandagsimpro.

– Etterpå gikk vi ned på Grøndals og tok en etterøvingspils. Jeg ble kjent med folk som sa «Vi har audition til musikalgruppa! Du må bli med!», forteller hun. 

Hun dro på audition, og resten er historie. Nå, med tre års erfaring i ryggen, tar hun fatt på rollen som teatersjef.

– Nå skal jeg liksom være med på denne reisen som … Mamma! Hvis du skjønner? Jeg kan komme med mine personlige erfaringer på hvordan ting er blitt gjort før. 

Fra student til teatersjef

Parallelt med vervet tar Taraldsvik 15 frie studiepoeng i teatervitenskap dette semesteret, og jobber deltid i en barnehage.

– Jeg tror jeg kunne klart å balansere å være heltidsstudent og teatersjef. Grunnen til at jeg ikke gjør det nå, er fordi jeg er litt lei av å studere. 

Hun understreker at tidligere teatersjefer også har vært deltidsstudenter, og at vervet krever mye:

– Det skjer noe hele tiden. Jeg bruker flere timer hver dag på å svare på mail, delta på møter, passe på ukentlige arrangementer, kommunikasjon med Kvarteret og internt i Immaturus, og sørge for at alle vet hva de skal gjøre – og faktisk gjør det.

– Man kan ta seg fri, men man får ikke lyst til det. 

- Er du mest student eller teatersjef? 

– Absolutt mest teatersjef. Vi pleier å si at det burde vært betalt. Du går så ordentlig inn i rollen. Man må elske denne jobben for å ha lyst til å gjøre det. Og det gjør man jo.

Lidenskap fremfor lønn

– Hvorfor vil du bruke så mye tid på et frivillig verv?

– Det er fordi jeg elsker Immaturus. Jeg elsker hva det har vært for meg i tre år. Det har vært en møteplass for teaterinteresserte mennesker, som bare har et veldig sterkt ønske om å skape scenekunst sammen.

–Det skaper et helt eget miljø, sier hun. 

– Immaturus gir den tryggheten man trenger når man er alene i Bergen som ny student. Når man trenger venner, og når man trenger å fylle dagene med gøy innhold som ikke bare er å sitte og lese på bibliotek. For meg blir det jo ingen lesing på bibliotek. Altså, jeg prøver jo det også.

– Vi skal ikke hive deg under bussen som dårlig student, altså. 

– Ikke si at jeg er en dårlig student! Ikke til mamma! Eller … mamma vet det. 

En jævlig, men gøy berg-og-dal-bane

– Du har nevnt at rollen innebærer mye arbeid. Burde vervet vært honorert? 

– På en måte skulle jeg ønske det. Da kunne jeg lagt alt jeg er og gjør, inn i dette. 

 – Men det er også veldig fint at det ikke er honorert. Du lærer deg å bruke tid og energi på noe du bryr deg om, som du ikke gjør for pengene, men for en indre driv. 

Hun tror erfaringen fra Immaturus er verdifull, selv om den ikke direkte kvalifiserer til lederstillinger utenfor teater:

– Jeg tror ikke jeg kunne blitt leder i banken av å være teatersjef i Immaturus, liksom. Og jeg vet ikke om jeg vil bli teatersjef på DNS, men ledelseserfaring på CV-en er gull verdt. 

– Hvordan tror du rollen som teatersjef kommer til å bli? 

– Altså, det kommer sikkert til å bli jævlig slitsomt. Men også gøy og spennende, som en berg-og-dal-bane. 

– Er det noe du gruer deg til? 

– Å ta kjipe avgjørelser. Hvis det går til helvete nå, så er det ikke bare min skyld, men det kommer til å føles som min skyld. 

Strykkarakter gjør lykkelig

Mot slutten av intervjuet reflekterer teatersjefen over hvorfor det er viktig å engasjere seg: 

– Du går glipp av et sted å henge, masse kule folk og muligheten til å engasjere seg i noe viktig, sier hun.

Velger du Immaturus, er det greit å vite at navnet spiller på det engelske ordet immature, men innad i teateret skal det også symbolisere strykkarakter. For Studvest´ journalist virker det likevel som om Immaturus først og fremst gjør folk lykkelige – og det er vel det viktigste, eller?