Hallelujah-stemning og gravøl

Valgdagen er både tradisjonstung og viktig. Mennesker på tvers av landet har gitt alt for å overtale oss velgere om hvorfor vi skal velge dem. Hvordan er det egentlig å stå midt i både oppturer og nedturer? Studvest har deltatt på 5 valgvaker i Hordaland valgkrets.

Den eneste jeg vil er å ha det fett

Det som møter oss utenfor Fremskrittspartiets valgvake på Permanenten, er røykskyene. Vi husker alle Sylvi Listhaugs ikoniske siggebilde – man kan tenke at partilederen trolig ville vært stolt av medlemmene sine som holder tradisjonen i live. Stolt bør hun også være over partiets oppslutning, som det nest største partiet og med sitt beste resultat noensinne. Stemningen i den pyntede festsalen bar derimot lite preg av historiske tall. Jubelen er kortvarig når de første resultatene kommer klokken ni. En respons som ble overgått da den nye runden med pizza ankom. 

Fremskrittspartiets medlemmer er pent pyntet til en festaften. Oppmøtet er godt, og andelen i lokalet var nesten mer enn Venstres totale oppslutning. Utover det kan det nesten virke som at partimedlemmene har tilbrakt for mye tid med hverandre i det siste, for praten er lavmælt og mange satt med nesa i mobilen.

Likevel gikk forsamlingen en lystig kveld i møte. Det var i hvert fall pils, Gin & Tonic og Pepsi rundt om, og alle bordene hadde engangskamera for å hjelpe hukommelsen i morgen. For allerede rundt halv ti ljomet Broilers sang «det eneste jeg vil er å ha det fett» på anlegget. 

Verdens lengste motbakkeløp

På valgvaken til Vestland Arbeiderparti er festen allerede i gang før resultatene har kommet inn.

Et stort rødt banner vinker oss inn. Forbi hovedbaren ligger dansegulvet, og den umiddelbare, klamme varmen av folkemengden treffer meg. På scenen taler fylkesleder for Vestland AUF Noah Sellevoll om trygghet i fremtiden, om Ukraina, om Trump, om dyrtider og «verdens lengste motbakkeløp». 

Til syvende og sist er det gjerne den tonen som sitter igjen blant publikum: Håp i møte med usikkerheten. Til tross for at valgresultatene er knappe minutter unna, er nervøsiteten og uroligheten noenlunde dempet av heiarop og jovial håpefullhet. 

Men heiaropen vender fort til fullstendig konsertbrøl, så det piper i ørene idet resultatene endelig faller inn, og publikum kan konstatere: «4 nye år!»

Fellesskål

I Skuteviken har Rødt valgt å holde sin valgvake på Bergen Kjøtt. Når vi kommer inn i lokalet spiller en Bergens trubadur Bob Dylan-aktige sanger med kassegitar og munnspill. Mange av dem til stede har kledd seg enten i rødt, hvit eller i ullgensere med palestinaskjerfet rundt halsen.

Klokken er ni og vi får resultatene servert på skjermen. Først kommer en kraftig buing på FrP og Krf, før det bryter ut i full jubel når Rødt kommer på skjermen. En spontan fellesskål runger gjennom lokalet. Når partifellene har summet seg kommer kveldens stjerne Sofie Marhaug opp på scenen. 

Mot slutten av talen begynner hun å snakke om at Rødt ikke blir dekket så mye i medie-bildet. Et bedre tidspunkt kunne nok ikke blitt valgt, for bak henne på NRKs valgsending er de akkurat innom Rødt sin valgvake i Oslo. Dermed blir det full ståhei i salen, og en kan høre «Skru på TV-en», før lyden fra sendingen blir skrudd opp og de får hørt litt Rødt-politikk på NRK også. 

Regnblå valgvake

Høyre er ikke et parti som gjemmer bort valgvaken i en brun bar på hjørnet, eller i det litt for trange trehuset som huser partikontoret. Nei, her er festen flyttet opp i festsalen på Grand hotel. Marmortrappen leder opp til hvite duker, litt stramme krager og noen neglebitende timer for Bergens blå velgere.

Raskt blir det påpekt at Studvests utsendte har glemt slipset hjemme. Det er tydeligvis obligatorisk. Småpraten mellom journalistene som er stuet bakerst i lokalet handler om at årets koltbord er byttet ut med pizza og Hansa på tapp. Kanskje er det Sylvi som har forsvunnet med vinflaskene og brødsnittene, for når resultatene kommer blinkende inn på tv-skjermen blir det fort klart at hun i hvert fall har tatt med seg velgerne. 

Opptur på Bønes

KrF Hordaland har naturligvis samlet seg i kirka på den avgjørende dommedagen. På Bønes. Hjemmebane med andre ord. 

Førstekandidat for KrF Bergen, Joel Ystebø, sitter fremst ved skjermen. I dress og slips, like stilfull som alltid. 23-åringen deler stemningen med de andre fremmøtte. Kommer han inn på Stortinget, eller ikke? Vil KrF i det hele tatt komme over sperregrensen? 

Den avventede stemningen i salen skyter plutselig i taket. Målingen viser et KrF over sperregrensen. Hallelujah-stemningen kan ingen ta dem på. Kiosken i forsamlingslokalet er åpen. Gul KrF-smoothie og vafler metter folket. Kaffe og drops hjelper også inn i våkenatten.

Ja, det vil bli en sen kveld. Det er både eldre, voksne og noen ungdommer til stede. De som forstår seg på politikk sier at KrF har blitt mer tydelig. Stemningen er lysegul og varm. Det er fullbrakt.