Hvilken karakter i Svingen deler din filmsmak?

Har du noen gang fundert over sammenhengen mellom din nye favorittfilm og din favorittkarakter i Jul i Svingen? Ikke jeg heller. Men når ideen først dukket opp kunne jeg ikke annet enn å gjøre alvor av den!

Linus - Interstellar (2014) 

Linus er snill, diplomatisk og godt likt av alle i Svingen. Derfor passer det med en film som også har bred appell: Interstellar (2014). Filmen utforsker nysgjerrigheten for det ukjente og å jobbe for fellesskapets beste. Hovedrollen i filmen er villig til å ofre alt for menneskeheten, akkurat slik som Linus er villig til å ofre alt for vennene sine i Svingen. Handlingen i filmen er lagt til verdensrommet, hvilket er perfekt om også du, som Linus, drømmer om en stjernekikkert. 

Klara - Min nabo Totoro (1988) 

Klara er klengete, sprudlende og eventyrlysten. Min nabo Totoro (1988) passer henne perfekt! I filmen er det lillesøsteren Mei som står i sentrum, slik Klara kanskje skulle ønske det var i hennes familie. Mei kan være både barnslig og irriterende, men det er hun som får oppleve det magiske møtet med Totoro i skogen. Filmen gjenspeiler det fargerike og fantasifulle blikket Klara har på verden. Det kan også dras en parallell mellom at Mei på et punkt i filmen forsvinner i Japan, og Klara i en episode av Jul i Svingen rømmer til Japan. Det er i hvert fall det hennes barnslige fantasi lar henne tro. Med denne filmen går drømmen om Japan i oppfyllelse! 

Nure - The Iron Claw (2023)

Hvis Nure hadde sett The Iron Claw (2023), ville han nok sittet med puter foran ansiktet hele filmen, men han hadde også hatt litt stjerner i øynene. Nure er kanskje den mest beskyttede ungen i Svingen, men innerst inne har han mer til felles med bokseheltene enn han selv tør tro. Faren hans var bokser, og The Iron Claw handler nettopp om en familie som lever og ånder for ringen. Filmen viser at helter ikke alltid er de som slår hardest, og at det til syvende og sist handler om finne sin egen styrke. Det gjør også Nure i Jul i Svingen: Fra livredd til litt mindre livredd. 

Atif - Paddington (2014) 

Atif er smart, snill og fullstendig oppslukt av en bok om bjørner. Derfor passer Paddington (2014). Den handler om en høflig bjørn som skiller seg ut blant menneskene i London fordi han er, vel, en bjørn. Alt han vil er å passe inn. Filmens budskap er enkelt: Du kan være mange ting på én gang, og det lønner seg å møte verden med åpenhet og godhet. Atif er den eneste muslimske gutten med innvandrerbakgrunn i Svingen, og balanserer forventningene fra familien (faren som driller inn at «vi feirer ikke jol!») med ønsket om å passe inn. Som Paddington bryter Atif med forventninger og finner sin plass i fellesskapet uten å gi slipp på sin identitet. Kanskje sammenligningen mellom en muslimsk gutt og en animert bjørn er litt drøy, men én ting er sikkert: Atif ville elsket en film om bjørner. 

Akaya - Life of Pi (2012) 

Akaya er en gammel, vis sjel i en barnekropp. Hun er opptatt av harmoni i økosystemet og har alltid et visdomsord på lur. Temaene hun stadig vender tilbake til – tro, mening og samspillet mellom mennesker og dyr – står også i sentrum i Life of Pi (2012). Filmen følger en gutt som må overleve på havet med en tiger, en reise som er både fysisk og åndelig. Det ville Akaya ha forstått alt om. 

Victoria - Jennifers body (2009)

Victoria er Svingens baddie. Hun har sterke meninger, sterkere motesans og vet akkurat hvordan hun skal bruke sjarm for å få det som hun vil. Den fryktløse holdningen hennes gjør henne til en åpenbar skrekkfilm-jente, og Jennifer’s Body (2009) er en perfekt match. Filmen handler om en cheerleader (Megan Fox) som begynner å jakte på skolens gutter – ikke drevet av romantikk, men av blodtørst. Jennifer og Victoria deler den samme farlige kombinasjonen av selvtillit og karisma. 

Børre - Edward Scissorhands (1990) 

For barna i Svingen fremstår Børre som en bølle, men mye tyder på at det harde ytre skjuler et behov for å kompensere for fraværende foreldre. Edward i Edward Scissorhands (1990) er på samme måte mer misforstått enn ond, til tross for sitt skremmende utseende (saksehender og blek hud) og manglende tilhørighet. Selv om filmens sukkersøte estetikk ikke helt passer til Børres verden, er historien om det misforståtte utskuddet treffende. Til slutt opplever både Edward og Børre å bli inkludert og finner ekte vennskap.

Dette er tipsene for deg som trenger å rettferdiggjøre det å se andre ting enn julefilmer i juleferien.